Sovjetunionens historie

Karl Max skrev det kommunistiske manifest i 1848. Dette var en reaksjon på den sosialistiske bølgen som bredte seg ut over Europa og manifeste beskriver det kommunistiske forbundets mål.  Han var kjent for sin teori om klassekampens historiske betydning.

Karl Marx sitt manifest var en av grunnene for revolusjonen som oppstod i Russland på 1900-tallet. Russland hadde vært styrt av en eneveldig Tsar siden 1500-tallet. Russland var lagt ifra moderne og hadde ikke utviklet seg industrielt før etter krimkrigen og bøndenes løsrivelse fra godseierne. Ved at situasjonen til bøndene ble forbedret, kunne flere forlate landsbygda og dermed delta i den begynnende industrialiseringen. Sammenliknet med andre vestlige land var industrialiseringen veldig liten, men stor nok til å skape en ny samfunnsklasse, arbeiderklassen og med dem et sosialistisk parti. Politiske reformer, som for eksempel valg til en representativ forsamling, kom ikke på tale på 1800-tallet. Sensuren ble skjerpet, og undertrykkelsen av nasjonale minoriteter ble forsterket. Intellektuelle hadde vært i Vest-Europa og blitt kjent med ideologier som liberalisme og sosialisme. Det var i et slikt miljø at det marxistiske partiet utviklet seg. De ble senere splittet i mensjevikene og bolsjevikene. Bolsjevikene, som var et flertall og styrt av Lenin, mente at massene måtte styres av en elite, et parti som stilte strenge krav til medlemskap. I 1905 hadde Russland tapt krigen mot Japan og det gjenspeilet tsarregimets manglende kompetanse. I januar 1905 ble det en fredelig demonstrasjon utenfor Vinterpalasset i St. Petersburg møtt av skytende politi. Den ”blodige søndagen” der 130 mennesker ble drept, resulterte i streik og opprør og Tsaren gikk med på en viss demokratisering. Da revolusjonen kom i 1917 var Russland med i krigen. Levekårene hadde forverret seg dramatisk. Krigen var dårlig ledet og finansieringen av krigen ble gjort ved å trykke opp flere sedler som førte til inflasjon. Dette gjorde at bøndene ikke gadd å levere matvarer siden pengene ikke ha noen verdi. Russland var inni en ond sirkel og matmangelen om vinteren i 1916-1917 gjorde at det ble desperate tider.

I 1917 var det to revolusjoner i Russland. Februar/mars revolusjonen og oktober/november revolusjonen. Presidenten i dumaen skrev til Tsar Nikolai 2. ”Transport- og drivstoffsituasjon håpløs. Anarki i hovedstaden. Regjeringen lammet. Den allmenne misnøyen stiger. Oppløp og skuddløsning i gatene.” Få dager senere abdisert tsaren og han og hans familie ble tatt til fange og ble senere drept. Tidlig i 1917 ble to viktige organer dannet, dumaens permanente utvalg (kalt den provisoriske regjeringen etter tsarens avgang), og Petrograds sovjet, som var et råd av arbeidere. Sovjetet så på seg selv som et overvåkningsorgan og ønsket ikke å påta seg ansvar på dette tidspunktet. Et maktvakuum oppsto etter at den provisoriske regjeringen avskaffet tsarregimets politi og sikkerhetstjeneste. Regjeringen mistete effektive maktmidler, mens Sovjetet skaffet seg kontroll over kommunikasjoner og troppene i hovedstaden. Det var tre forhold som påvirket utviklingen. 1. Det var uro og uklarhet rundt dobbelmakten. 2. Regjeringen fortsatte krigen med støtte fra alle partier unntatt bolsjevikene. 3. Det siste og kanskje det viktigste forholdet var at ledende marxister gjorde seg gjeldene. Noen ble sluppet fri fra fangenskap i Sibir, andre vendte hjem fra utlandet. Blant dem var Lenin, som tyskerne fraktet hjem til Russland.                            Novemberrevolusjonen gikk ut på at røde gardister under bolsjevikisk ledelse tok strategiske punkter i hovedstaden. Regjeringen ble avsatt og arrestert. Novemberrevolusjonen blir ofte omtalt som et statskupp siden den ikke var et resultat av en bred folkelig bevegelse. Det var en liten krets av innviede menn som sørget for en relativt ublodig maktovertagelse, og ve kontroll av sovjetene i stadig flere byer skaffet bolsjevikene seg makten i hele landet. Dette gikk så lett fordi det hadde vært en økende misnøye av den provisoriske regjeringen. Bolsjevikene var de eneste som var konsekvent uforsonlige både til regjeringen og til krigen. Marsrevolusjonen hadde vært dårlige planlagt i motsetningen til novemberrevolusjonen som godt planlagt og organisert, mye takket være Trotskij. Etterretningsapparatet Tsjeka, senere kjent som KGB, skulle stoppe motstandere av revolusjonen.

Det brøt ut borgerkrig i 1918 mellom røde bolsjevikiske styrker og antirevolusjonære hvite styrker. De hvite fikk støtte fra Frankrike, Storbritannia, USA og Japan. De hvite var splittet politisk og militært noe som gjorde at de røde vant. De røde appellerte til nasjonale russiske interesser og bøndene hadde fått jorden sin og i tillegg kontrollerte de russiske kjerneområdene. De økonomiske systemene ble kalt krigskommunisme. Det vil si at bankvesen, store bedrifter og jorden ble nasjonalisert, mens handel og industri i privat regi forbudt. Folk sluttet nesten å bruke penger, og det ble en bytteøkonomi. Bøndene så ikke behovet for å selge maten sin og lagde stort sett mat til seg selv. I 1920 var borgerkrigen vunnet, men de sosiale og økonomiske forholdene var elendige. De ble også rammet av en tørke i 1921 som førte til en katastrofal hungersnød.

Dannelse av sovjetunionen skjedde i 1922. Komintern ble opprettet for å ekspandere kommunismen til andre land. I teorien var Sovjetunionen baser på likhet mellom de deltakende republikkene. På papiret kunne, Ukraina, Hviterussland, Armenia, Georgia, Aserbajdsjan og republikkene i Sentral-Asia melde seg ut. Men deres mulighet og deres selvstyr ble i praksis kraftig innskrenket. En ny økonomisk politikk, NEP, ble innført. Dette var et system med sterkt innslag av markedsøkonomi. Bøndene måtte levere noe av varene til staten, men fikk selge resten som var egentlig i strid med den kommunistiske ideologien.

Da Lenin døde i januar i 1924 ble det en maktkamp mellom Trotskij og Lenin. Trotskij ville avskaffe NEP og fortsette den rene revolusjonære linjen. Framfort alt ville han stimulerer revolusjonen i andre land. Stalin mente at Sovjetunionen var stort nok til å utvikle sosialismen innefor landet. Stalins verdensrevolusjon var altså mer langsiktig enn Trotskij sitt. Stalin manøvrerte smartest, vant maktkampen og Trotskij ble etter hver landsforvist.

Moskvaprosessen var da Stalin begynte å bli paranoid og bestemt seg for å kvitte seg med alle som kunne vende seg i mot han. Tidligere medarbeidere av Stalin og folk som hadde tidligere støttet Trotskij eller samarbeidet med utenlandske stater dømt under rettssaker som var i 1936-38. Nesten alle erklærte seg skyldig uten egentlig å være det. Kanskje håpet de på at familiene skulle få leve, eller de ble utsatt for tortur, isolasjon og utmattelse. Flesteparten av de tiltalte og alle Lenins gamle medarbeidere fikk dødsstraff. Også hæren ble hardt rammet da majoriteten av ledende offiserer forsvant. Dermed var all intern motstand i partiapparatet og hær umuliggjort.

Politiske motstandere av Lenin og Stalin kunne bli sendt til GULAG. GULAG var nesten helt lik som konsentrasjonsleieren under andre verdenskrig bare at det ikke bare var en bestemt folkegruppe der, men stort sett politiske motstandere, eller de som kunne være det, av Stalin. Allerede i 1917 ble de første leirene tatt i bruk og varte fem til 1986. Alle som upålitelige elementer skulle sperres inne i konsentrasjonsleirer. Det vil si, alle som ikke støttet bolsjevikene.  Leirene spilte også en viktig rolle i statens økonomi fordi internerte fanger som levde under svært dårlige forhold, representerte billig arbeidskraft. Det fantes rundt 500 leirkomplekser i drift i alle Sovjetunionens tolv tidssoner. En har anslått at mellom 12 og millioner mennesker ble drept mellom 1917 og 1986.

Sovjet ønsket å unngå krig og ønsket å ha buffersoner rundt sovjet. De hadde mislykkes i å inngå avtale med Storbritannia og Frankrike uten å lykkes. Derfor undertegnet de en ikke angrepsavtale med Sovjet i 1939. Da Tyskland angrep Polen, tok Sovjet og Den røde arme den østlige delen av Polen og gikk senere inn i de baltiske landene. 22 juni 1941 ble ikke angrepsavtalen med Tyskland brutt. Sovjets hær var dårlig organisert og Tyskerne rykket kjapt inn. Da det begynte å gå i motbakke for tyskerne i 1942 skyldtes dette omorganisering i den sovjetiske hæren. Arresterte offiserer ble benådet og sendt til fronten og samtidig fikk de nesten et ubegrenset antall rekrutter ved tvangsutskriver sivile og fanger. De allierte supplerte Sovjet med militært utstyr. I tillegg fikk Sovjet ny kunnskap og lagde T-34 tanksen i store kvantum. Her vant kvantitet fremfor kvalitet og tyskland Tiger tanks.

Da krigen var over og fredsoppgjøret i 1945 i Jalta på krimhalvøyen var i gang ønsket Sovjet seg en buffer mot de andre europeiske landene. Sovjet ønsket å la Den røde arme stå i Polen, men var usikre på hvordan Storbritannia ville reagere. Det var mest Storbritannia og USA som engasjerte seg i hvordan Tyskland skulle se ut etter verdenskrigen og de ønsket å gjenreise landet. Sovjet tok sin sektor i øst og tok ut varer og som krigserstatning som det var blitt bestemt mellom de fire landene, Sovjet, Frankrike, Storbritannia, og USA.

Stalinisme er et begrep som brukes for å betegne det politiske systemet til Josef Stalin som han innført i Sovjetunionen. Det stalinistiske styre var et totalitært styre mellom 1945 og 1953., noe som Trotskij hadde beskrevet tidligere. Det stalinistske hadde en forbrytersk karakter, hvor millioner ble sendt i slaveleir og drept. I 1953 kom det en gradvis avstalinisering i Sovjetunionen. Det vil si at de fleste politiske fangene i GULAG ble satt fri. Det ble slutt på persondyrking og noe rom for debatt på noen få området, samt at kulturlivet ble litt friere. Det ble også satset på forbruksvareproduksjon og ikke kun på maskinvare- og militær produksjon.

Livet i sovjetunionen etter avstaliniseringen var bedre enn før, men langt ifra bra nok. Det var så å si umulig å komme seg ut fra Øst-blokk landene og knapt noen kunne reise inn. Sovjet var på den tiden preget av at myndighetene hadde sterk makt og kontroll over folket. Veldig mye var regulert. Det var ikke pressefrihet noe som hindret demokrati. Det var farlig å ha for sterke meninger om demokrati og frihet. KGB var det hemmelige politiet og en risikerte å bli forfulgt for sitt politiske ståsted.

Perestrojka er det russiske ordet for reformene som ble innført i 1987 av Gorbatsjov.[1] Ordets egentlige betydning er omstrukturering og henviser til omstrukturering av Sovjets økonomi. Det ble åpnet for en begrenset form for markedsøkonomi og vitenskap og teknologi ble prioritert. Glasnost kom ca to år etter Perestrojka altså i 1989.[2] Glasnost henviser til åpenhet i det politiske arbeidet og ellers generelt. Dette medførte til at Sovjet senere ble oppløst.

Etter at Sovjet ble oppløst var det urolig i landet. Det var et mislykket kuppforsøk, og den økonomiske situasjonen gikk dårlig. En hadde ansett det som nødvendig å rasjonere på matvarer i Moskva-området for første gang siden andre verdenskrig. En hadde innsett at en trengte kapitalister i samfunnet, noe som gjorde det tilgjengelig for folk å kjøpe bedrifter som ikke hadde vært lov siden før Lenin kom til makten.

---

[1] http://no.wikipedia.org/wiki/Perestrojka 22.3.13

[2] http://no.wikipedia.org/wiki/Glasnost 22.3.13

Fordypningsoppgaver til den kalde krigen

Fordypningsoppgaver s. 411

2.
 I 1945 var håpet om at det aldri mer skulle bli kriger av et slikt omfang som 2. verdenskrig hadde hatt igjen. Samarbeidet mellom USA, Sovjet og Storbritannia i krigens avslutningsfase lovet godt for etterkrigstiden. Det ble holdt to konferanser. I februar var den i Jalta. I Jalta ble det bestemt at Tyskland skulle deles inn i fire soner mellom de fire store seierherrene, og at det skulle bli betalt ut krigserstatninger, samt planlegging av forfølgelse av tyske politiske og militære ledere. Krigsforbrytere fra de allierte gikk derimot ustraffet. I Jalta ble det også bestemt at en ny verdensorganisasjon skulle opprettes.

Da de holdt møte i Potsdam i juli samme året, så ble det bestemt at Øst-Tyskland skulle plasseres under sovjetisk og polsk okkupasjon. Disse landene annekterte senere disse områdene(tok de med makt), som var i strid med folkerett og de alliertes beslutning fra 1947 om at Tysklands grenser fra 1937 skulle opprettholdes. Det ble også gjennomført en omfattende etnisk rensning av omtrent 15 millioner tyskere fra Øst-Tyskland, hvor rundt 3 millioner av de omkom, planlagt. Tyskland skulle ikke ha en egen sentral regjering. Konferansen i Potsdam var preget av stor optimisme, til tross for at samarbeidet mellom de allierte under krigen aldri var et spesielt tillitspreget samarbeid. I følge historikere og generalsekretæren i FN på den tiden, Trygve Lie, så var mistilliten mellom USA og Sovjet merkbar allerede i de første møtene i Sikkerhetsrådet. 

3.
Utviklingen i Polen var det spesielt stor spenning rundt, pga den lignet slik Hitler hadde ”pushet” de grensene som var blitt satt av Folkeforbundet, gjennom å gradvis utvide sine egne landegrenser. Sovjet gikk inn i Polen og andre land i Øst-Europa for å ha en sikkerhetsbuffer mot eventuelle vestlige angrep, mens Vest-Europa så på disse handlingene som truende og et forsøk på å presse de, samt et forsøk på å øve innflytelse i Sør-Europa. Det var slike utvidelser som dette som forårsaket utløsningen av andre verdenskrig, og Churchill undret seg om alt hadde vært forgjeves.

4. Det er en sammenheng mellom Marshallhjelpen og ”jernteppet”. Kriteriene for å motta Marshallhjelp fra USA, var å binde seg til å opprettholde markedsøkonomi og demokrati, samt at en måtte samkjøre sine ønsker om bistand og samarbeide om å skape økonomisk og politisk integrasjon i Europa. Altså det stikk motsatt av de kommunistiske/sovjetiske ønskene. Dermed er det da en sammenheng mellom at det stort sett bare var Marshallhjelp i vestblokken av Europa, altså den/de delene av Europa hvor Sovjet ikke hadde gått inn for å ha ”sikkerhetsbuffer” mot resten av de vestlige landene. Disse landene var som regel sterkt veiledet av Sovjet i sine politiske valg, og ”valgte” derfor å ikke motta Marshallhjelp fordi det motstridet deres ideologi. 

Fordypningsoppgaver side 415.

1.       Det er vanskelig å si noen konkrete tiltak som FN kunne gjort for å snu utviklingen i verden mellom 1945 og 1950. Det som gjorde det vanskelig for FN var at vestmaktene sto for forskjellige verdier, enn det Sovjet gjorde og dette gjorde et samarbeid vanskelig.  Noe annet er at det var vanskelig for FN å kunne bryte inn mellom supermaktene uten å tråkke noen av dem på tærne. FN var en relativ ny organisasjon og de kjente at forholdet mellom Østen og Vesten var spent. Et mål som FN kunne ha hatt for å forbedre situasjonen og snu utviklingen mellom Østen og Vesten mellom 1945 til 1950 var å få BRD og DDR til å godkjenne hverandre som stater for å forbedre samarbeidet. På den andre siden var akkurat en verdenskrig slutt og det siste FN ønsket var å starte en ny en ved å blande seg inn unødvendig.

2.       Sammenligning av de to ”tyske” statene

Bundesrepublik Deutschland (BRD)	Deutshe Demokratische Republik (DDR)
Kontrollert av vestmaktene	Kontrollert av Sovjet
Demokratisk stat	Totalitær kommunistisk stat. Kunne bare stemme på ett parti.
Markedsøkonomi	Planøkonomi
Medlem av NATO i 1955	Warszava-pakten som reaksjon på BRD ble medlem av NATO
Deutsche Mark	Mark der DDR
Åpent	Lukket. Del av jernteppe
Bonn ble den nye hovedstaten (regjeringsete)	Øst-Berlin var hovedstaten i DDR
Beholdt vanlige lover	Urettferdig rettssystem med en egen lovbok, sivillovbok (Zivilgesetzbuch der Deutschen Demokratischen Republik)
Ble beholdt som den tyske stat etter sammenslåingen.	Oppløst og slo seg sammen med vest-Tyskland.

Oppsummeringsoppgaver side 417

Hvorfor kald krig?
• Tradisjonalistene – de første vestlige historikere som skrev om årsakene til den kalde krigen. USA reagerte på sovjetisk aggresjon. Oppdemningspolitkken med Marshallplanen, Trumandoktrinen og NATO ble sett på som nødvendig vestlig mottiltak for å forsvare demokrati og frihet. 
• Revisjonistene – historikere fra rundt 1970-årene som var preget av den radikale studentbevegelsen i 1960-årene. Mente USA selv hadde skyld i problemene med Sovjet med sin aggressive økonomiske og imperialistiske politikk. Sovjet var økonomisk underlegen i denne sammenhengen, og det var derfor nødvendig å etablere en sikkerhetsbuffer i Øst-Europa. 
• Postrevisjonistene - I 1970-årene kom det nye tanker om enkeltkonflikter og deres medvirkning til kald krig mellom de to frontene. Postrevisjonistene balanserte eldre perspektiver og hvordan supermaktenes handlinger gjensidig forsterket hverandre. De var opptatt av hvordan den kalde krigen oppstod som et samspill av økonomiske, ideologiske og sikkerhetspolitiske spørsmål. 
• Nytradisjonalistene og andre perspektiver- Historikere som retter fokus på Sovjet som den aggressive parten. Både USA og Sovjet representerte to ideologiske motpoler, og begge partene prøvde å modernisere verden utenfor Europa. Begge supermaktene stod dessuten også i forlengelse av den europeiske imperialismen ved å kjempe for herredømme i andre verdensdeler. Den tredje verden ble derfor preget av en geopolitisk rivalisering mellom supermaktene. Konfliktene som oppstod tilspisset seg på grunn av supermaktenes økonomiske, politiske og militære innblanding. Et annet perspektiv som bør sees på i denne sammenhengen, er det internasjonale maktvakuumet som oppstod i verden etter Tyskland og Japans kollaps i 1945. USA og Sovjet fylte dette tomrommet både i Europa og i Asia ut fra sine egne interesser. 
Nr.2) Årsaker til den kalde krigen:
Startfasen: 
• Nye maktforhold etter andre verdenskrig. USA ledende både militært og økonomisk. 
USA bistod også økonomisk til de krigsrammede landene i Europa gjennom blant annet Marhallhjelpen. Ønsket om en rask gjenoppbygging for å sikre økonomiske, politiske og sosiale stabile forhold. Dette krevde derimot store økonomiske ressurser. 
• Potsdam-konferansen i 1945 deler Tyskland i fire okkupasjonssoner: de tre vestlige sonene blir senere til Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland), mens de østlige områdene annekteres av Sovjetunionen, noe som senere danner grunnlaget for Den tyske demokratiske republikk (Øst-Tyskland)
• Ideologisk motsetningsforhold mellom verdens to ubestridte militære supermakter USA og Sovjetunionen; kapitalismen mot kommunismen
• Sovjetunionen tar kontroll over Øst-Europa, og ”jernteppet” senker seg. Sovjet ønsket å danne en sikkerhetsbuffer som kunne stå imot et vestlig, ideologisk angrep. Kommunismen skulle holdes vital og ekspansjon av ideologien var derfor nødvendig. 
Under frigjøringen av Europa i 1945 fikk Sovjet i oppgave å skape en front i øst og frigjøre Øst-Europa. Dette bidro til Sovjets dominerende innflytelse i Øst-Europa etter krigen. 
Sovjet og kommunistene undertrykte opposisjonen med trusler og angrep. Demokratiske partier ble slått ned og det ble satt i gang tvangsammenslåing av sosialistiske partier med kommunistpartiene. Dette skapte stor misnøye blant de andre stormaktene, da særlig USA. 
Det oppstod stor frykt for at Sovjets innflytelse skulle bre seg til Vest-Europa. Kommunistene hadde blant annet stor oppslutning blant folk i Italia og Frankrike rett etter krigen. 
• Atomkappløp (Sovjetunionen utførte den første prøvesprengningen i 1949)
• Organisering av NATO: 
• USAs ønske om å kontrollere Europa gjennom å beherske Tyskland, å holde kommunistene fra makten i Vesten, å fremme amerikansk kultur og å inkludere regionen i det USA-organiserte frihandelssystemet
Konsolideringsfasen: 
• De hemmelige politienes betydning kan ikke overvurderes: etterretningsapparater ble opprettet i alle land i Øst-Europa, med Stasi i Øst-Tyskland, Securitate i Romania og KGB i Sovjetunionen som de mest kjente
• Gjennom masseovervåking og likvidasjoner av politiske fiender skapte de frykt overalt og holdt opposisjonen i sjakk
• Warszawapakten var alltid sterk nok til å kunne slå ned opprør og sikre status quo innen Sovjet-blokken
• økende forsvarsbudsjetter i hele Vest-Europa i 1950-årene
• Vesten applauderte motstand mot Sovjet-regimet i Øst-Europa, men intervenerte aldri
• I Øst-Europa opplevde man økonomisk framgang og stigende levestandard i 1950- og 1960-årene
• ”Tolvårskrisene” i 1956, 1968 og 1980 førte til at Sovjetunionen endret sin politikk (selektiv særbehandling etter 1956, mindre engasjement generelt etter 1968 og forsøk på økonomiske kriseløsninger etter 1980) 
• Vestens investeringer i Øst-Europa utsatte Sovjet-imperiets fall
• Sovjet-armeen forble politisk trofast selv etter den mislykte operasjonen i Afghanistan i 1979

Starten på den kalde krigen

1.       Intensjonen med FN var å skape en internasjonal plattform for politisk forening og tanker og ideer. Her kunne verdens topper diskutere fred, økonomisk utvikling og annen politikk.

2.       USA støttet ikke FN på det økonomiske planet, men IMF og Verdensbanken istedenfor. USA, Frankrike, Storbritannia, Kina og Sovjet hadde vetorett, noe som satt en stopper for de ulike tiltaktene FN satte seg innad i sikkerhetsrådet.

3.       IMF og Verdensbanken ble opprettet i 1944.

4.       De statene innad i sikkerhetsrådet som satt med vetorett, som var Kina, USA, Sovjet, Storbritannia, og Frankrike.

5.       Tyskland, og de kommunistiske land som Romania, Ungarn, Polen og Makedonia blant annet, fikk minsket makten sin etter krigen.

6.       USA var den ledende nasjonen økonomisk, politisk og hadde ikke utkjempet noen særlige slag på Amerikansk jord, unntatt Pearl Harbor.

7.       Sovjet hadde lidd store tap under krigen. De hadde sosiale problemer som vil si at folket sultet og de var missfornøyd. De hadde overtatt store landområder etter at krigen var over. Det var et totalitært system.

USA	Sovjetunionen
Økonomisk sterk	Slet økonomisk
Kapitalisme	Kommunisme
Ingen slag på amerikansk jord	Store ødeleggelser
Godt forhold til Vesten	Dårlig forhold til vesten
Opp til den enkelte	Sosial sikkerhet: Skole, helsetjeneste osv…
Sterk industrimakt	Svak industri
Demokratisk styreform	Totalitærstyre
Markedsøkonomi	Planøkonomi
Ledende teknologisk ( medier , hverdagsteknologi)	2 plass. God på romfart og våpen, på bekostning av samfunnet
Etnisk mangfold	Etnisk mangfold felles språk
Åpne landegrenser	Lukkete landegrenser
Klasseforskjeller	Sosial likhet/sikkerhet
Privatisme	Eid av staten, strenge restriksjoner
Desentralisert	Sentralisert
Topartisystem	Ettpartisystem
Reklame, Massemedia	Propaganda

Kongen og regjerings flukt 194

Kongen og Nygaardsvold-regjeringens flukt fra Tyskerne 1940.

Den 8. april 1940 ble det meldt om at tyske krigsskip var observert ved Skagerrak. Rio de Janeiro, som var et tysk skip, ble senket av en polsk ubåt. Skipet var på vei nordover med soldater, utstyr og hester. Store deler av mannskapet omkom, og de få som overlevde ble fraktet til Lillesand der de forklarte at de var på vei til Bergen. Samme kveld kom det et telegram fra London om at flere tyske skip var observert nordover på vei mot norske havner. Den Norske regjeringen ble innkalt til et møte 1:30 om natten til 9. april. Regjeringen beordret en delvis mobilisering og at den skulle skje innen den 12. april. Den øverstkommanderende i Bergen endret ordren til full mobilisering straks.

Tidlig om morgenen den 9. april ble det arrangert et møte mellom Koht, som var den norske utenriksministeren og den tyske sendemannen Curt Bräuer. Bräuer kom med 13 krav til den norske regjeringen. Hvis de godtok disse kravene, skulle kongen og regjeringen få lov til å bli sittende. To av kravene gikk ut på at det ikke skulle forekomme norsk militær motstand, og tyskerne skulle få full kontroll over alle norske kommunikasjonsmidler. Koht la fram det tyske forslaget for resten av regjeringen som var samlet på Viktoria Terrassen. Koht vendte tilbake til Bräuer med følgende budskap: ”Vi vil verne vår selvstendighet.” ”Da blir det kamp, og ingenting kan redde dere.” Svarte Bräuer. Da skal Koht ha svart: ”Vi bøyer oss ikke frivillig. Kampen er alt i gang.” Det var viktig å forhindre at sentrale styringspersoner kom i hendene på fienden. Det ble satt opp et ekstratoget fra Oslo Østbanestasjon for å frakte kongen og regjeringen ut av Oslo. En av grunnene til at de klarte å komme seg ut av hovedstaden på var at den tyske krysseren ”Blücher” var på vei inn i Drøbaksundet ble senket. Det ble avfyrt torpedoer fra Oscarborg på initiativ fra oberst Birger Eriksen, som utsatte den tyske invasjonen.

Blücher blir senket[1]

Den norske regjeringen hadde tatt toget til Hamar og dro senere til Elverum kvelden 9. april. I Elverum ga Stortingspresidenten, Carl Joachim Hambro, regjeringen fullmakt til å handle på vegne av Stortinget, inntil Stortinget igjen kunne samles. Fullmakten var teknisk sett ikke nødvendig, men den virket samlende for dem som ønsket å vise lojalitet til Norge. Fullmakten gjorde at når regjeringen kom til London kunne de handle med større troverdighet hos folket.

Etter at Quisling hadde tatt makten og var blitt anerkjent som ny statsminister av tyskerne, prøvde den tyske utsendingen, Bräuer, å overtale kong Håkon til å godkjenne Quisling som ny statsminister. Selv om kong Haakon var på flukt med sin familie og regjeringen nektet han å godkjenne Quisling. Han gjorde det klart at han kom til å abdisere hvis regjeringen skulle komme til å godkjenne Quisling som statsminister. I følge den daværende kirke og undervisninsministeren Nils Hjelmtveit hadde kongen ordlagt seg på følgende måte, ”Jeg kan ikke utnevne Quisling, som jeg vet ingen tillit har verken i vårt folk som helhet, eller i dets representasjon, Stortinget,”.[2] Regjeringen var enig med kongen og deres ”nei” ble utformet som en kongelig resolusjon og undertegnet av statsministeren og kongen. Dette dokumentet er senere blitt omtalt som ”kongens nei” og var viktig i hvordan motstanden i Norge utviklet seg. Dette skapte en legitimitet til aktivt å gå til motstand mot okkupasjonsmakten, Tyskland.

Videre gikk flukten for kongen og regjeringen til Nybergsund hvor de ankom den 10. april. Da det hadde blitt klart for tyskerne at kongen ikke ville godkjenne Quisling som statsminister, prøvde tyske bombefly å sette kong Håkon og kronprins Olav ut av spill og om nødvendig drepe dem.

Kong Haakon og kronprins Olav ved kongebjørka i Molde[3]

Det var med nød og neppe at de klarte å unnslippe og det ble en dramatisk flukt natten til 12. april. Midt på natten ble følget splittet opp og det gjorde at noen dro videre Lillehammer, mens andre endte opp på Drevsjø. Herfra valgte kongefamilien og følget deres, og statsministeren og hans følge forskjellige fluktruter før de ble samlet i Tromsø i begynnelsen av juni. Regjeringen hadde til stadighet møter, der de diskuterte og vurderte om hvordan de skulle kunne håndtere situasjonen med tanke på land og folk. Hele tiden var tyskerne hakk i hel på dem.

Etter at følget ble splittet dro kongefamilien og følget videre nordvest mot Molde. Etter to slitsomme uker kom kongen og kronprinsen endelig fram til Molde. Her ble de fraktet med et skip videre nordover til Tromsø hvor det siste statsrådet på norsk grunn ble holdt den. 7 juni. 1940. Den samme dagen hadde regjeringen takket ja til britenes tilbud om opphold i Storbritannia. Kronprins Olav ville helst bli i Norge for å kunne kjempe for fedrelandet. Han var også villig i å bli tatt i tysk fangenskap for å vise solidaritet med folket. Han ble overtalt at han ville gjøre mer nytte for seg fri, enn fanget. 7. juni reiste kongefamilien og regjeringen med den engelske krysseren ”Devonshire”.

Kong Håkon går om bord på den engelske krysseren ”Devonshire” som lå ved kaien i Tromsø 7. juli.[4]

Kongen og regjeringen dannet en eksilregjering som gjorde at tyskerne ikke klarte å danne et tyskvennlig råd som skulle ta regjeringens plass. Kongen og regjeringen ledet motstandskampene fra Storbritannia ved å radiooverførte taler og holde motet oppe hos folket. Ved at Kongen og regjeringen ikke hadde bukket under for de tyske kravene, men valgte å kjempe for friheten var dette med på å engasjere folket til å gjøre det samme.

Andre kilder: Andre Kilder:

http://www.arkivverket.no/arkivverket/Bruk-av-arkiv/Nettutstillingar/Riksarkivets-vaarslipp-2011/Nygaardsvold-regjeringen-paa-flukt-i-Norge-9.-april-7.-juni-1940 11.2.13

Mennesker i tid 2. Verden og Norget etter 1750. Cappelen Damm 

---

[1]Bilde: http://dagensateist.blogspot.no/2010/04/stiller-du-deg-agnostisk-til-holocaust.html 14.2.2013

[2] http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Riksarkivet/Norges-dokumentarv-Riksarkivet/Kongens-nei-10.-april-1940 14.2.13

[3]Bilde:http://www.dagbladet.no/2011/04/01/kultur/bok/litteratur/litteraturanmeldelser/anmeldelser/16042568/ 17.2.2013

[4] Bilde: http://www.kongehuset.no/c81253/artikkel/vis.html?tid=81580 17.2.2013

Holocaust

1.       Ordet ”Holocaust” blir brukt om hva jødene ble utsatt for, før og under andre verdenskrig. Det kommer fra den engelske betegnelsen som kommer fra det greske ordet for ”brennoffer”. Jødene selv brukte ordet ”shoa”. Det er et hebraisk ord for katastrofe.

2.       På Wannsee-konferansen i Berlin 20. januar 1942 møttes ss ledelsen og nazi-toppene. Der beste de seg for å tilintetgjøre alle jøder i Europa. Dette ble kalt ”Die Endlösung”, eller den endelige løsningen.

3.       De fleste konsentrasjonsleirene lå i øst var fordi det var flest jøder i Østen. Ved å legge konsentrasjonsleirene der det var flest jøder var det lettere å transportere dem. En annen ting er at stanken fra leirene og krematoriene var utholdbar, og mange tyskere visste ikke det som skjedde og mente at det bare var det propaganda og derfor ville myndighetene holde dette skjult. Det var også mye aske som kom fra krematoriene noe som kom dalende ned fra himmelen. De viktigste punktene er nok at myndighetene ville holde det skjult og at de fleste jødene kom fra Øst-Europa.

4.       Grunnen til at tyskerne gikk over til å bruke gass i konsentrasjonsleirene var at gass var mer effektivt og det sparte dem for viktige ressurser de trengte i krigen. De trengte kulene ved frontene og ved at de brukte dem på forsvarsløse personer ble sett på som unødvendig. Derfor ble gass introdusert som mer effektivt. Flere ble drept samtidig, og det var billigere. Det går en historie/fabel om at de stilte personer opp på rekke før de skjøt for å drepe flere samtidig og spare på ammunisjonen. 

Oppsummering av mellomkrigstiden 11.2

Ideologi og interessepolitikk

Etter første verdenskrig mente mange at det skulle være en nasjonalselvbestemmelse om hvilken styreform det skulle være i landet og hvem som satt i regjeringen. En mente også at nasjonale grupper kunne bryte seg løs fra flernasjonale imperier og danne sin egen stat. Ententene hadde inngått flere avtaler om hvilke områder de ulike statene skulle få etter krigen.

Nye stater i Europa og i Midtøsten

Etter at det ble enighet mellom Britene og Russerne om statlig selvbestemmelse ble flere stater opprettet, som Finland, Estland og Latvia. I kjølvannet av Russland sammenbrudd ble Tsjekkoslovakia, Polen og Jugoslavia opprettet. Østerrike og Ungarn ble delt i to selvstendige stater. De undertrykte folkegruppene i de forskjellige landene ønsket å opprette stater, men ikke alle fikk det. Noen ble grupper ble minoriteter i en ny stat istedenfor.

Folkeforbundet

President Wilson ønsket at alle nasjoner skulle bli selvstyrte og demokratiske. På dette grunnlaget ble folkeforbundet opprettet i 1920. I folkeforbundet kunne de forskjellige statene snakke sammen og bli enige. Hvis de ikke de ble enige kunne de få avgjort tvistemål ved den internasjonale domstolen i Haag. USA holdet seg utenfor folkeforbundet, mens Tyskland og Russland fikk først lov å bli med i henholdsvis i 1926 og 1934.

Ydmykende fred for Tyskland

Tyskland fikk hele skylden for krigen noe som opprørte folk i Tyskland. De mistet Alsace-Lorraine til Frankrike og den danske og belgiske grensen ble forandret. Danzig ble en fristat under Folkeforbundet. Som innføring av de nye statene som Polen og Tsjekkoslovakia ble tyskere innlemmet inn i de nye statene. Det var en million tyskere i Polen og 3 millioner i Tsjekkoslovakia. Øst-Preussen ble splittet ved at Polen ble til. I tillegg fikk de kun ha en minimumshær, de fikk ikke lov å ha luftvåpen, ingen tanks, eller ubåter og generalstaben ble avsatt. De også pålagt å betale store pengesummer til Frankrike for krigsødeleggelser.

Krigen som katalysator for mer demokrati

Etter at mange var falt under første verdenskrig var det veldig mange kvinner igjen. De kom med stor i fart i arbeidslivet og ønsket å få en større innflytelse i demokratiet og like rettigheter som mennene var beskyttet av. Kvinner fikk stemmerett i henholdsvis i 1919 og 1920 og så tidelig som i 1915 i Danmark. I Frankrike fikk ikke kvinner stemmerett før senere.

Bitre og skuffede krigsveteraner

Etter krigen var det mange som hadde problemer med å finne plassen sin i etterkrigssamfunnet. Frontsoldatene hadde lært seg å forakte og lot seg fange av antidemokratiske strømninger. Dette var med å skape splid mellom landene.

Oppsving for arbeidsbevegelsen

Etter at krigen var over ble mange arbeidsledige og det var ofte på randen av streik. Derfor kom arbeiderbevegelsene fram for å beskytte arbeiderne i samfunnet og det ble fremmet et krav om 8 timers arbeidsdag.

Begynnelsen på slutten av Europas lederskap

Europa hadde hele tiden hatt lederskap i verdensøkonomien og i internasjonal politikk. Britene hadde fortsatt mange kolonier og var sammen med Frankrike et imperium. Russland og Tyskland var relativt svake. Ettersom fredsforhandlingene, økonomiske og politiske kriser førte dette til at USA ville overta tronen som leder over verdensøkonomien.

Den uavsluttede krigen

Tyskerne følte seg urettferdig behandlet og de ble kastet ut i store økonomiske problemer kan vi at den måten som storkrigen endte på var en årsak til utbruddet av en ny storkrig i 1939.

Europa i økonomiske kriser

Mellom 1920- 1924 var målet å bringe verden tilbake til det normale som det hadde vært før krigen. Maktsenteret var skjøvet vekk fra Europa og lagt på folkeforbundet, uten USA, Tyskland og Russland. Det var enighet om at et liberalistisk økonomisk system, med tilnærmet frihandel, tilnærmet frie arbeidsvandringer, frie kapitalbevegelser, minimal statlig kontroll, og minimal statlig inngripen i næringsliv og økonomi som man hadde hatt i 1914 skulle gjenreises. Det viktigste var kanskje at det skulle bli gjenreist faste valutaer under et gullbasert pengesystem.

Etterkrigskrisen 1920-1924.

Etter store ødeleggelser på produksjon og dyrkingsareal var det hungersnød i flere Europeiske land. Spesielt de i sentral og øst Europa led. Den hjelpen som Storbritannia og USA gav til de europeiske landene som var klær og mat var som en dråpe i havet. Dette førte til at det ble stor etterspørsel etter råvarer og dette gjorde at prisene steg drastisk. Dette førte til inflasjon.

John Maynard Keynes’ kritikk av fredsoppgjøret

Tyskland ble pålagt å betale 132 000 millioner gullmark for å dekke ødeleggelsene. Keynes advarte mot å kreve inn en så stor erstatningssum fra Tyskerne fordi de ikke kunne behandle dette. Dette ville føre til ringvirkninger som kom til å skade resten av verden og skade gjenreisningen av det økonomiske og finansielle systemet i Europa.

  Hyperinflasjon

Keynes fikk rett. Pengesystemene i flere land brøt sammen. Sparepengene til folk forsvant ettersom pengene ikke var verdt noe. Spesielt i Østerrike og Tyskland var dette å merke. En dollar var verdt 4 200 000 000 000 tyske mark. Dette var hyperinflasjon som er når prisene øker med 50 % eller mer og valutaen mister helt sin verdi. Dette førte til bitterhet.

Dawesplanen

Denne planen kom i 1923 som gikk ut på at Tyskland skulle få låne 800 millioner mark. Tyskland innført en ny valuta, riksmark. Denne sørget for å stabilisere prisene. Dawesplanen bidro til forsoning.

Gullstandarproblematikken

En del land festet verdien av valutaen sin til gull ved verdien i 1920 årene som var lavere enn den i 1914. Storbritannia og Norge ønsket å ha en høyere gull verdi slik det var i 1914. Staten holdt en høy rente for valutaer med høy rente var attraktive å kjøpe, og når interessen for dem økte, økte verdien av dem. I 1928 hadde Norge klart å nå pari verdi. På den andre siden ble norske lån dyrere, investeringer i norsk næringsliv ble mindre attraktive, og en høyere kronekurs gjorde eksporten dyrere.

Avspenning og forsoning 1924-29

Locarnotraktaten var avtaler som ble forhandlet fram i Locarno i Sveits. De hjalp med å fastsette den fransk-tyske grensen og belgisk-tyske grensen. Tyskland aksepterte også at Rihnland var en demilitarisert sone. Tyskland ble også medlem av folkeforbundet i 1926 og fikk en fast plass i sikkerhetsrådet. Likevel var det flere motsigelser og mangler i traktaten. Grensene i vest ble fastsatt, men ikke i øst for Tyskland. Mange av de politiske og økonomiske rettighetene var løst, men ikke om hvilken stilling de nye nasjonale minoritetene skulle få.

Den store depresjonen

Den store depresjonen traff New York børsen den. 24. oktober i 1929. Kursen hadde falt med 40 prosent. Mange begikk selvmord og USA gikk inn i en lang nedgangstid som ble kalt den store depresjonen.

Lavere forbruk og lavere internasjonale handel: en negativ spiral

Etter kursfallet ble det brukt mindre penger. Folk ønsket å spare på pengene sine og det førte til at fabrikkene ikke ønsket å produsere like mye siden det ble kjøpt mindre og det gjorde at de ikke trengte like mye arbeidskraft. Dette igjen førte til at mange ble arbeidsløse. Videre gjorde dette at en ikke kjøpe flere varer og import og eksport sank. Dette gjorde at verdensøkonomien led. Grunnen til børskrakket var at det var gode økonomiske tider før det. Aksjene steg, det var lett å få gode lån i bankene og en kunne drive med avbetalingskjøp med inntekter man regnet med å få i fremtiden. Flere og flere levde på lån og det gjorde det ustabilt. Folk var redd for at aksjene skulle falle. Alle ville selge, ingen ville kjøpe.

Politisk flukt til ekstreme retninger, Versaillestraktaten sprenges

Depresjonen ødela alt som var bygget av økonomiske stabilitet, velstand og materiell utvikling. Versaillkontrakten ble sprengt og Folkeforbundet ble svekket. Tyskland fikk det verst siden alle måtte gå ned i levestander.

New Deal

New Deal var et konsept som ble innført av Theodor Roosevelt i 1933. Dette gikk ut på å skyte penger inn igjen i samfunnet for å få hjulet til å gå rundt igjen. Bankene fikk hjelp, unge arbeidsledige kom med i statlige støttende programmer, kommuner ble hjulpet, bønder med gjeldsproblemer fikk støtte, statlig næringsvirksomhet ble satt i gang og nye spekulasjonsregulerende aksjelover ble vedtatt.

Italia etter den første verdenskrigen

Italia brøt med trippelalliansen i 1915 og ble med på ententenes side (Frankrike og England). De håpet på å gjennomslag for sine ønsker etter at krigen var vunnet. De vant krigen, men tapte freden siden de ikke fikk gjennomslag for noen av de ønskene av landområder de hadde håpet på. Landet var sterkt økonomisk svekket og 600.000 italienere mistet livet. Også et politisk kaos med skiftende regjering bidro til at landet så etter en sterk leder. Det ble Mussolini.

Mussolini til makten

Benito Mussolini var skuffet over freden som mange andre og dannet i 1919 fascistpartiet, som prøvde å forene sosialistiske ideer med voldsom nasjonalisme. I 1922 marsjerte svartskjortene til Kongen med krav om at Mussolini skulle bli regjeringssjef. Kongen gav etter og Mussolini satt med makten i en koalisjonsregjering. For å skape ro og orden og få nødvendige reformer gav nasjonalforsamlingen ham ett år med utvidede fullmakter. Han innført en valgordning der det største partiet skulle få 2/3 av plassene i nasjonalforsamlingen. Med vold og mord og en nasjonalforsamling uten makt gjorde at i 1926 var Italia blitt et diktatur.

Hvem støttet fascistene?

Det har lenge vært en uro mellom Vatikanet (paven) og regjeringen. Forholdet ble langt på vei normalisert etter 1929 da partene i den såkalte Lateranovernskomsten aksepterte hverandre stilling. Begge fryktet den internasjonale sosialismen.

Mussolini utenrikspolitikk

Italia ønsket å styrke seg selv og så veien i imperialismen. De prøvde å ekspandere på bekostning av Jugoslavia, og i utvide sitt territorium i Libya. Da Italia angrep Etiopia i 1935 viste britene sin misnøye. De hadde allerede makten i Eritrea, og Italienske Somaliland, mens Etiopia ble angrepet og overtatt. I frankrike og Storbritannia var det uenighet om hvilken strategi de skulle velge overfor Italia. Skulle de ilegge Italia strenge økonomiske sanksjoner eller bevare Italia som en venn mot Tyskland. Det endte med at 51 av statene stemte for å sanksjonere Italia, men de fikk ingen innvirkning. Italia meldte seg ut av Folkeforbundet og ble forbundsfelle med Tyskland.

Weimarrepublikken

I perioden mellom 1919 og 1933 blir Tyskland ofte kalte Weimarrepublikken. Den hadde et demokratisk system som vi har i dag. Noen mente den var for demokratisk fordi det var ingen nedre grense for partiene. Dette gjorde at alle partiene fikk tilgang og det ble for mange meninger og lite ble gjort. Ingen satt som en flertallregjering noe som gjorde det veldig ustabilt. Alt dette gjorde at folk ble negativt påvirket av hva demokratiet sto for. Den utøvende makten lå hos president og den regjeringen han valgte ut med rikskansler i spissen.

NSDAP

NSDAP kom like etter krigen og fra 1921 av ble Hitler valgt som leder. Fram til krisen i 1923 økte partiets oppslutning og han prøvde å begå et statskupp, men misslyktes. Dette gjorde ham populær. I perioden 1924-29 gikk nazipartiet tilbake. Troen på en kratisk styreform økte i takt med at økonomien i landet bedret seg.

Demokratiet svekkes – Hitler rikskansler

Børskrakket i 1929 ble begynnelsen på slutten på demokratiet i Tyskland. Tyskland hadde 6 millioner arbeidsledige og folket ønsket en sterk leder som kunne få landet tilbake på fote igjen. NSDAP fikk i 1932 37,3 % oppslutning. Hitler ønsket ikke å begå statskupp, og 30. januar i 1933 ble Hitler utnevnt til Rikskansler av President Hindenburg.

SA

NSDAP hadde innenfor partiet en aktivistisk venstreside, SA, som bestod av ca 300.000 mann som skapte frykt og uro og drev terror mot politisk motstandere. Dette førte til behov for opprydning, for en ryddegutt, for en sterk mann.

Propaganda

Demokratiet ble svertet fordi det hadde godtatt Versaillestraktaten og de påfølgende økonomiske krisene. Dolkestøtlegenden gitt ut på at Tyskland hadde ikke tapt krigen utpå slagmarkene på grunn av militære styrkeforhold, men som resultat av ”dolkestøt” for ”sosialister og annet avskum”. En slik tese bygde på at Tyskland hadde en sterk fortid og framtid. Hitler ga jødene skylden. De fikk skylden for den russiske revolusjon, marxismen, kapitalismen, og at tyskerne hadde mistet sparepengene sine.  Arbeiderne ble lovet arbeid, offiserene skulle få gjenreist sin tapte ære, middelklassen skulle få garantier for pengene sine, privatkapitalister skulle få behold midlene sine hvis de støttet Hitler mot Kommunismen og det gjorde de.

Totalitære ideologier

Fascisme og nazisme regnes som totalitære ideologier på den ekstreme høyrefløyelen. Totalitære fordi de hevder at staten har rett til å legge seg under alle sider ved menneskenes liv. Kommunismen har til felles med dem at de ønsker å fremheve det idealistiske og glorifisere dette og skape et ensrettet samfunn.

Machiavelly, Nietzsche og Darwin

En kan oppsummere det med teorien til Darwin som var ”survival of the fittest”. For å rettelede menneskene trengs den en stat som har rett til å ta alle midler i bruk og uten moralske skrupler. Det var viktig med en rangorden mellom mennesker og menneskegrupper, og derfor kan fascisme og nazisme karakteriseres som sosialdarwinismens forlengde arm.

Ekstrem nasjonalisme og rasisme

Et viktig trekk ved nazisme og fascisme var den ekstreme nasjonalismen som bygde på den ”rette” og ”rene rasen. Dette førte til at en så ned på andre som ikke var på denne måten. Det var en viktig forskjell på nazismen og fascismen, fascistene hadde ikke en slik ekstrem antisemittisme slik som nazistene hadde. Dette gjorde at Tyskland ønsket å ekspandere fordi den tyske rasen var overlegen alle andre. Den øst-Europeiske befolkning var som oftest slaviske og et jødisk mindretall som ifølge Hitler var lavtstående og parasitter.

Enhet mellom folk, parti og fører

Nasjonens enhet måtte sikres gjennom at bare ett parti var tillat. Individet hadde bare betydning hvis det tjente nasjonens interesse. Det var bare konsekvensen av handlingene som hadde noe å si, hvis de var positive i forhold til nasjonens interesse gjorde det ikke noe om de var onde. Derfor kunne vold og klassiske nazistiske trekk få fritt spillerom.

Rikdsdagsbrann og fullmaktslover

Hitler ville ha nyvalg fordi bare tre av elleve ministere regjeringen tilhørte partiet hans, NSDAP. Bærebjelkene til Nazipartiet var politikk, propaganda, og terror. En uke før valget ble riksdagsbygning satt fyr på og en nederlandsk sinnsforvirret jøde fikk skylden. Nazipartiet fikk 44 % av stemmene og Hitler la fram fullmaktslover. Kaoset, terroren og kaoset ble brukt som argument. Kommunister fikk ikke stemme. Riksdagen ville miste all makten for fire år og overføre den til rikskansleren.

De lange knivers natt

Forholdet mellom SA og hæren ble verre ettersom tiden gikk. Hæren var ikke nazifisert og var godt organisert. SA hadde ca 4 millioner mann og var større enn hæren, men Hitler trengte hæren. Derfor sørget han for å få hjelp av hæren til å overta presidentens funksjoner. Hæren mente at Hitler måtte ta et oppgjør med SA, og det ble gjort. Ernst Röhm og hans medarbeidere ble skutt og drept uten dom og det ble laget en lov som gjorde at de lange knivers natt ble sett på som lovlig. SS fikk flere oppgaver mens SA ble degradert. Gjennom fullmaktslovene manøvrerte Hitler seg til å bli absolutt diktator.

Jødehat

-           Vold og Trusler

Antisemittisme var ikke lengre bare propaganda, men ble utført. Under valgkampen i 1933 ble jøder og jødisk eiendom utsatt for vold, trusler og hærverk.

-          Nürnberglovene

Da Nürnberglovene kom i 1935 nådde den systematiserte diskrimineringen sitt høydepunkt. Mange jøder utvandret til andre land, spesielt USA. En kunne ikke ha samleie med en jøde, det var som å regne som svik.

-          Krystallnatten

Dette var fysisk terror som ble gjennomført mellom 9 og 10. november 1938. Jødiske skoler, synagoger, og andre bygninger ble rasert. Påskuddet var at en jøde hadde skutt og drept en tysk sekretær. Navnet kommer fra alt glasset. Ca 100 ble drept, men mange tusen ble satt i konsentrasjonsleir som hadde eksistert siden 1933.

Ensretting

-          Politikk og medier

Alt ble kontrollert. En kunne ikke uttale seg negativt om nazipartiet som var det eneste lovlige partiet.

-          Kultur

Det ble innført sensur i aviser, radio, teater, film og bøker. Bøker frå uønskede forfattere ble brent. Bare realistisk kunst som var forståelig og som oppfordret folk til å tjene landet var lov.

-          Utdanning

Hele utdanningssystemet ble forandret. Den tyske historien og den ariske rasen ble glorifisert. Hitlerjugend og Bund deutscher Mädel ble obligatorisk for dem som var fylt 14 år (1936).

-          De olympiske leker

Under OL ble de mest rasistiske plakatene fjernet. Det gikk ikke som planlagt da Jesse Owens vant 4 gullmedaljer, mens Hitler ville at den ariske rasen skulle framstå som overlegen.

-          Liv og død

Tyske forskere skulle finne ut hvordan en kunne avle fram sterkere og friskere barn. Utviklingshemmede ble drept og foreldre som ikke var egnet ble enten drept eller sterilisert.

-          Kirken

Den katolske kirke holdt seg nøytral og etter en avtale fra 1933 kunne begge parter arbeide fritt. Flere prester ble avskjediget og satt i konsentrasjonsleir.

-          Arbeidslivet

Store deler av samfunnet ble satt i arbeid med krigsmateriale og veiarbeid. Arbeidsforholdene ble strengere og fikk etter hvert et militært preg med enerådende arbeidsledere. Fagforeningene var nazistiske. 

Mellomkrigstiden 11.1

Hvilke forutsetninger i samfunnet lå til grunn for Hitlers maktovertagelse og dermed fremveksten av nazismen? Lag en disposisjon med noen små notater over hvordan du ville presentert denne problemstillingen til eksamen.

Bakgrunn:

De allierte vinner krigen fordi de er industrielt sterkest, og fordi de har størst makt på havet.

1)            Fredsoppgjøret i Versailles:

•             Økt fokus på nasjonal selvbestemmelse, Folkeforbundet opprettes.

-              Tyskland fikk ingen tilgang til Folkeforbundet.

-              Seiersherrene oppretter flere nasjonalstater for å ramme Tyskland.

•             Seiersherrene avgjør Tysklands skjebne:

-              Tyskland må godta krav om degradering av hær, kystvakt og luftvåpen.

-              Strenge vilkår for tysk økonomiske politikk.

-             Tyskland fikk hele/ største delen av skylden for at andre verdenskrig brøt ut.

-              Måtte betale et gigantisk beløp i kompensasjon til de seirende maktene av andre verdenskrig,

              spesielt Frankrike som hadde fått store deler av markene sine ødelagt siden krigen ble i stor grad

               utspilt på fransk jord.

2)            Økonomiske følger av den første verdenskrig:

•             Økt industrialisering utenfor Europa.

•             Europa mister sin ledende posisjon i verdensøkonomien og i internasjonal politikk.

•             Massearbeidsledighet oppstår:

-              Overproduksjon når de krigførende landene går tilbake til fredsøkonomi

-              Særlig jern- og stålindustrien får store problemer

-              De nye statene innfører høyere tollmurer og bryter med alle produksjons – og handelsmønstre.

-              Mangel på råvarer. Europa hadde ikke råd til å være med i denne kampen.

•             Hyperinflasjon oppstår i Tyskland - > sosial krise i landet, penger ikke verdt noe

3)            Sosiale forhold i Tyskland:

•             Tyskerne misfornøyd med oppgjøret -> grunnlag for nazismens framvekst.

•             Nasjonalitetsproblemer i Europa ikke løst:

-             Blant annet mange etnisk tyske som ikke innlemmes i det tyske riket.

•             Det økonomiske oppgjøret etter krigen bidrar i stor grad til den økonomiske og sosiale krisen som oppstår.

•             Keynes spådde at Tyskland ville ha store betalingsproblemer, og at dette ville ha ringvirkninger også på gjenreisingen av landet. Han fikk rett.

•             Demokratiet som hadde kommet styrket ut fra krigen, svekks i løpet av de ustabile 1920-årene.

•             Sosialistene splittes i kommunister som støtter den russiske revolusjonen, og dem som mener at sosialismen kan innføres ved hjelp av demokrati.

•             Kommunismen vinner fram -> mange mener kommunisme er bedre enn demokrati ettersom det er i stand til å møte den økonomiske krisen og unngå kapitalismens svakheter.

•             Fascismen og nazismen vinner fram.

•             Demokratiet erstattes av autoritære styreformen

Hitler til makten, nazismens framvekst

•             Hitler slutter seg til nasjonalsosialismen allerede i 1919. Blir snart lederen av det tyske nazipartiet (NSDAP)

•             Partiet vinner stor oppslutning og oppretter stormavdelinger (SA)

                1923: Hitler forsøker å gjøre statskupp i Bayern

                Kuppet mislykkes. Hitler havner i fengsel der han skriver Mein Kampf.

                Satser etter dette på en masseoppslutning ved valg og erobringer av makten på lovlig vis.

                Nazismen rendyrkes.

•             Sosial krise: Hitler opplever stor oppslutning etter 1929

•             President og konservative kretser sympatiserer med nazistene. 1933 utnevner presidenten Hitler til rikskansler.

Det nazistiske regimet:

Problemstilling: Hva var de viktigste faktorene som gjorde at krigen brøt ut i Europa?

Versaillestraktaten: 

-          Tyskland fikk hele/ største delen av skylden for at andre verdenskrig brøt ut.

-          Måtte betale et gigantisk beløp i kompensasjon til de seirende maktene av andre verdenskrig, spesielt Frankrike som hadde fått store deler av markene sine ødelagt siden krigen ble i stor grad utspilt på fransk jord.

-          Det var økonomiske nedgangstider og store depresjoner som gjorde at Tyskland trengte en sterk leder de kunne stole på.

-          Gjennom nasjonalismen klarte Hitler å bygge seg opp et maktimperium og gjøre seg til en totalitær leder.

-          Etter første verdenskrig var det ingen stormakter i Europa som kunne være som USA er i dag, et verdenspoliti. Det var ingen som hadde en gigantisk hærstyrke som alle andre fryktet. Det var veldig jevnbyrdige land som hele tiden hadde et kappløp med hverandre for å være sterkest.

-          NS-politikk: propaganda førte til stor oppslutning for partiet

-          Forsoningspolitikk:

-          Landene i Europa ønsket å bevare freden best mulig. De var fortsatt rystet etter første verdenskrig som drepte mange millioner mennesker og ødela gigantiske landområder.

-          Landene i Europa var også redd for en alliansebygging. En allianse kunne true resten av landene i Europa.

-          Videre ønsket Japan å utvide sine landområder i Asia og gikk til krig mot Kina i 1937. Dette utviklet seg senere til å bli en krig mot USA.

-          Italia gikk inn i Etiopia i 1935. De ønsket å få et stort imperium i Afrika noe som virket truende på de andre landene.

-          Tyskland på sin side ønsket å ruste opp hæren, gjeninnføre Rhinland som en del av Tyskland. Videre gikk de inn i Østerrike i 1938 og erobret Tsjekkoslovakia i 1939.

-          Tyskland og Italia lånte vekk noen av de nye våpnene de hadde utviklet til i mellomkrigstiden til Spania som ble brukt i borgerkrigen fra 1936-1939.

-          Sovjetunionen angrep Finland i 1939. Vinterkrigen.

-          Tyskland avtale en ikkeangrepsavtale med Sovjetunionen i 1939, der de delte polen mellom seg.

-          1. september angrep Tyskland Polen.  Først nå reagerte Frankrike og Storbritannia og erklærte krig mot Tyskland

Kort innføring i de forskjellig -ismene. 

• Nazismen er mye det samme som fascisme. Hovedforskjellen mellom fascisme og nazisme er at nazisme er mye større grad rasistisk.
• Nasjonalismen er når man samler folket via det idealistiske og følelsene til folket i samfunnet og fremhever nasjonens idealer.
• Antisemittisme er mer eller mindre hatet til jødene.
• Patriotisme er følelsen av kjærlighet, tilknytning og forpliktelse til ens eget fedreland. Den kan være både kulturelt, etnisk eller politisk betinget. En kan for eksempel være patriotisk ovenfor en fotballklubb.
• Fascismen er opprinnelig en betegenlsen brukt for å forklare en politisk bevegelse som styrte Italia fra 1922 til 1943 under Benito Mussolini. Senere ble fascisme et mer generelt navn på en type totalitære politiske bevegelser, partier og ideologier.
• Sosialisme er en politisk ideologi som legger vekt på økonomisk og politisk likhet mellom medlemmene i samfunnet. Sosialisme er også en bred samlebetegnelse på flere ideologier på venstresiden av den politiske høyre-venstre-aksen.
• Marxisme bygger på at det er to samfunnsklasser med til enhver tid motstridene interesser. Det er bare den ene samfunnsklassen som kan styre samfunnet eller være den dominerende makten. Marxisme ble utarbeidet av de tyske filosofene Karl Marx og Friedrich Engels.
• Rasisme er å dele samfunnet opp i forskjellige raser og klasser der en av gruppene er mer verdt, eller en av gruppene er mindre viktige grunnet mangelen på egenskaper.
• Kapitalisme er et økonomisk system der formue og produksjonsmidler er privateid.
• Liberalisme er å begrense den politiske makten og gi noe av den til individene i samfunnet for å fremme borgernes rettigheter.
• Parlamentarisme er en politisk styreform der regjeringen (den utøvende makt) utgår fra et flertall i den lovgivende forsamling (parlamentet).
• Imperialisme er å skaffe seg økonomisk, politisk, kulturell eller militær makt utover sine egne landegrenser.
• Panslavisme var en nasjonalistisk ide om at alle slaviske folkeslag utgjorde en eller annen form for enhet. Spesifikt hva denne enheten bestod av, men den ble likevel et utenrikspolitisk redskap. Den begrunnet russisk innblanding i Sør-Europa, der mange slavere levde under osmansk eller habsburgsk overherredømme.