tirsdag 4. desember 2012

Første verdenskrig 8.1


Bakenforliggende årsaker:

Marokko var et land som stormakter som Storbritannia, Frankrike, Italia, og Tyskland ønsket å få kontroll over. Dette skapte en amper stemning mellom landene for alle ønsket kolonier for å styrke makten sin.

Det hadde pågått en stor militariseringsprosess i de europeiske landene. Det var blitt viktigere å kunne forsvare seg både for små og store land. Nasjonalisme og militarisme var sterkt glorifisert og dette trigget unge menn i å kjempe for landet sitt. I tillegg var det ingen mellomstatlige organisasjoner som FN, Amnesty, EU eller andre organisasjoner som kunne hindre krigen slik vi har det i dag. Dette førte til at landene i Europa lengtet etter å prøve ut den nye teknologien sin og vise hvor sterke de faktisk var. Tyskland spesielt, siden de kanskje var den aller sterkeste nasjonen.

Industrialiseringen spilte en viktig rolle i å bygge seg opp en stor militær makt, men også på sjøen var det et kappløp. Tyskland ønsket å utfordre Storbritannias overveldende maktposisjon på havet.

Allianser ble dannet i Europa på denne tiden. De to sterkeste alliansene var Trippelalliansen og ententen. Trippelalliansen bestod av Tyskland, Østerrike-Ungarn og Italia (1882). Ententen var dannet av Russland, Frankrike, og Storbritannia. Alliansene låste medlemmene til å erklære krig hvis en av de andre medlemmene ble angrepet. Bulgaria og Det Osmanske riket gikk inn på trippelalliansens side, mens Italia byttet side i 1915 etter en hemmelig avtale fra 1914. Mange av slagene foregikk mellom kolonien og derfra ble dette en verdenskrig. Senere meldte Japan og USA seg inn på ententenes side.

I sør i Østerrike-Ungarn nærmere bestemt Balkan var det mange nasjoner som ønsket å sikre seg mer makt. Russland, Østerrike-Ungarn, Tyskland, Det Osmanske riket, Bulgaria og Serbia ønsket større landområder. I 1912 var det krig mellom Montenegro og Det Osmanske riket. Serbia, Montenegro og Bulgaria utvidet sine landområder. I tillegg ble staten Albania opprettet i 1913, noe som førte til uroligheter.

                                                                 

Utløsende årsaker:

Den østerriksk-ungarske kronprinsen Frans Ferdinand og gemalinnen Sophie drept i Sarajevo av undergrunnsgruppen den Sorte Hånd. Den som utførte attentatet het Gavrillo Princip. Den Sorte Hånd ønsket at det skulle bli opprettet et større serbisk rike, og dette skulle de få til ved lignende terroraksjoner.

 

Krigen: En total krig

Den 28 juli mobiliserte Serbia og Østerrike-Ungarn. Den 30. juli godkjente Tsar Nikolai 2. at Russland skulle mobilisere og sa til Tyskland at de ikke skulle angripe dem. Tysklands generalstab ga beskjed til Østerrike-Ungarn om at de måtte samle styrker mot Russland. Den 31. juli ga Østerrike-Ungarn ordre om full mobilisering og var nå i både krig mot Serbia og Russland. Tyskland ønsket ikke å ha en tofrontskrig og sa derfor at Russland måtte avlyse mobiliseringen og ga beskjed til Frankrike at de ikke måtte innkalle styrkene. Begge svarte negativt, og den tyske krigsplanen ble satt i gang 1. august, og Tyskland erklærte krig mot Russland. Den 2. august krevde Tyskerne fri passasje gjennom Belgia, men forventet ikke en godkjennelse og gikk derfor rett inn. Dette førte til at Frankrike og Storbritannia erklærte krig mot Tyskland, henholdsvis den 3. august og mot Belgia og Storbritannia den 4. august. Grunnen til at tyskerne ønsket å gå gjennom Belgia og inn i Frankrike var at de ikke hadde like stor og gode festninger som de hadde mot grensen i øst. Tyskerne var bedre trent enn Franskmennene og tvang dem bakover.

Den industrielle utviklingen hadde båret meg seg mange nye moderne våpen som maskingevær, sennepsgass og flammekastere, og dette gjorde at mange liv gikk tapt. Første verdenskrig blir ofte kalt skyttergravskrigen fordi man grov seg ned for å beskytte seg fra kuleregnet. Området mellom skyttergravene ble kalt ingenmannsland. De fleste slagene ble utkjempet i Frankrike noe som førte til at jorden var ubrukelig.

Storbritannia hadde innført en total handelsblokade mot Tyskland i 1915. Tyskland besvarte dette ved å utvikle ubåtvåpenet noe som påførte sivile handelsfartøyer og krigsskip. Tyskland prøvde å ikke provosere USA for mye, men i 1917 begynte de med en uinnskrenket ubåtkrigføring som senket mange Amerikanske skip.  I april gikk USA inn på ententenes side.

Bulgaria ga opp i september i 1918, Tyrkia og Østerrike undertegnet våpenhvile henholdsvis i oktober og november. Den 11. november, 8 dager etter at Østerrike hadde undertegnet våpenhvile godtok også tyskerne det.

Fredsoppgjøret:

Tyskland fikk skylden for at første verdenskrig brøt ut, som var det punktet som opprørte tyskerne mest. De måtte gi tilbake grenselandskapet Alsace-Lorraine til Frankrike og grensene til Belgia og Danmark ble justert. Øst-Preussen ble splittet fra resten av Tyskland ved at den polske korridor ble opprettet. Tyskland fikk i tillegg bare ha en minimumshær. De fikk lov å ha en liten kystvakt, men ikke et luftvåpen, eller tanks, eller ubåter og heller ikke en generalstab. Det ble innført strenge vilkår til den tyske økonomi politikken, og tyskerne ble pålagt å betale store vederlag til Frankrike og Japan. De fleste av slagene hadde blitt utkjempet på fransk jord som gjorde den ubrukelig noe som Frankrike mente de skulle ha oppreisning for.  Meningen med alle disse begrensningene og sanksjonen var å fjerne Tyskland som trussel. Versaillestraktaten var for mild til å knuse Tyskland helt, og den var for streng til å virke forsonende, dette var en viktig faktor for at det ble krig igjen i 1939.


Mennesker i tid 2. "Verden og Norge etter 1750" Cappelen Damm AS Oslo 2008

Apartheid 1948-1989


Begynnelsen av apartheiden. 1948-1989.

I 1948 tok Nasjonalpartiet regjeringsmakten. Dette partiet var et boer-dominert parti og det oppsto et stort klasseskille mellom hvite og mørkhudete. Nasjonalpartiets politikk ble kalt apartheid. Dette var en systematisert politikk, som i praksis vil si at alle mørkhudete personer ble ekskludert fra alle politiske og økonomiske rettigheter. Den Sør-Afrikanske befolkningen ble delt inn i fire forskjellige grupper. De hvite var de dominerende i samfunnet, men reelt sett var de en minoritet. Bak dem kom mulatter og videre var det asiater og helt nederst på rangstigen var det mørkhudete. Det ble senere formulert etniske skillelinjer for å dele opp de svarte som var majoriteten i samfunnet.

Apartheid systemet ble gjennomført ved at samfunnet ble holdt atskilt gjennom ulike tilbud som skolevesenet, transportmidler, restauranter osv.. Disse omorganiseringene av samfunnet førte til store kostnader som gjorde at apartheiden ble reformert i 1970- og 1980- årene. Ironisk nok var det også økonomiske årsaker som lå bak innføringen av apartheid, som først og fremst var et institusjonelt system som skulle sikre det hvite mindretallet økonomiske og politiske privilegier og en maktposisjon. Dette skulle bli oppnådd ved at man innført lover som hindret de svarte i å få makt, og med et voldsapparat som skulle påse at dette ble overholdt.

I 1961 ble Sør-Afrika omgjort fra union til en republikk og det var en av grunnene til at de ble nektet medlemskap i det britiske samveldet.  Den andre grunnen var på grunn av apartheidpolitikken. Dette gjorde det vanskeligere for Sør-Afrika å kunne handle med utlandet og mistet derfor store inntekter.

Det ble opprettet ti såkalte hjemland eller batustaner innenfor de 13 % som tilhørte de svarte ifølge jordloven av 1913. Etter en ny borgerskapslov fra 1970 ble alle svarte henvist tilhørighet til ett av disse områdene. Som en følge av dette ble rundt 3 millioner mennesker tvangsflyttet til sine respektive batustaner.


ANC sto sentral i motstandskampen for frigjøringen fra apartheidsystemet. Først prøvde de å innføre stemmerett for svarte i kapp-regionen, og senere allmennstemmerett for hele Sør-Afrika. De ønsket å oppnå disse målene gjennom ikke voldelige aksjoner. Mahatma Gandhi var en av dem som fremmet antivolds strategien og i 1950 var flere sterke person med som Oliver Tamboo, Albert Lutuli og Nelson Mandela. Etter 1960 da ANC ble forbudt ble det en væpnet motstandskamp. I 1962 til -64 ble flere sentrale personer som enten var medlemmer av ANC sendt til Robben Island. I 1976 hadde interessen blant befolkning økt og det ble et vendepunkt både nasjonalt så vel som internasjonalt da 600 skoleungdommer ble drept under en demonstrasjon i Soweto. Den internasjonale arenaen skulle stoppe apartheiden med politikk og diskusjon, mens innad i landet var det geriljagrupper som prøvde å oppløse den. Senere fulgte flere blodige sammenstøt mellom regjeringen og ulike grupper som gikk i stor grad ut over sivilbefolkningen.