Apartheid 1948-1989

Begynnelsen av apartheiden. 1948-1989.

I 1948 tok Nasjonalpartiet regjeringsmakten. Dette partiet var et boer-dominert parti og det oppsto et stort klasseskille mellom hvite og mørkhudete. Nasjonalpartiets politikk ble kalt apartheid. Dette var en systematisert politikk, som i praksis vil si at alle mørkhudete personer ble ekskludert fra alle politiske og økonomiske rettigheter. Den Sør-Afrikanske befolkningen ble delt inn i fire forskjellige grupper. De hvite var de dominerende i samfunnet, men reelt sett var de en minoritet. Bak dem kom mulatter og videre var det asiater og helt nederst på rangstigen var det mørkhudete. Det ble senere formulert etniske skillelinjer for å dele opp de svarte som var majoriteten i samfunnet.

Apartheid systemet ble gjennomført ved at samfunnet ble holdt atskilt gjennom ulike tilbud som skolevesenet, transportmidler, restauranter osv.. Disse omorganiseringene av samfunnet førte til store kostnader som gjorde at apartheiden ble reformert i 1970- og 1980- årene. Ironisk nok var det også økonomiske årsaker som lå bak innføringen av apartheid, som først og fremst var et institusjonelt system som skulle sikre det hvite mindretallet økonomiske og politiske privilegier og en maktposisjon. Dette skulle bli oppnådd ved at man innført lover som hindret de svarte i å få makt, og med et voldsapparat som skulle påse at dette ble overholdt.

I 1961 ble Sør-Afrika omgjort fra union til en republikk og det var en av grunnene til at de ble nektet medlemskap i det britiske samveldet.  Den andre grunnen var på grunn av apartheidpolitikken. Dette gjorde det vanskeligere for Sør-Afrika å kunne handle med utlandet og mistet derfor store inntekter.

Det ble opprettet ti såkalte hjemland eller batustaner innenfor de 13 % som tilhørte de svarte ifølge jordloven av 1913. Etter en ny borgerskapslov fra 1970 ble alle svarte henvist tilhørighet til ett av disse områdene. Som en følge av dette ble rundt 3 millioner mennesker tvangsflyttet til sine respektive batustaner.

(bilde) http://no.wikipedia.org/wiki/Bantustans

ANC sto sentral i motstandskampen for frigjøringen fra apartheidsystemet. Først prøvde de å innføre stemmerett for svarte i kapp-regionen, og senere allmennstemmerett for hele Sør-Afrika. De ønsket å oppnå disse målene gjennom ikke voldelige aksjoner. Mahatma Gandhi var en av dem som fremmet antivolds strategien og i 1950 var flere sterke person med som Oliver Tamboo, Albert Lutuli og Nelson Mandela. Etter 1960 da ANC ble forbudt ble det en væpnet motstandskamp. I 1962 til -64 ble flere sentrale personer som enten var medlemmer av ANC sendt til Robben Island. I 1976 hadde interessen blant befolkning økt og det ble et vendepunkt både nasjonalt så vel som internasjonalt da 600 skoleungdommer ble drept under en demonstrasjon i Soweto. Den internasjonale arenaen skulle stoppe apartheiden med politikk og diskusjon, mens innad i landet var det geriljagrupper som prøvde å oppløse den. Senere fulgte flere blodige sammenstøt mellom regjeringen og ulike grupper som gikk i stor grad ut over sivilbefolkningen.

http://snl.no/S%C3%B8r-Afrika/historie

http://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8r-Afrika#Kolonitid