Ideologi og
interessepolitikk
Etter første verdenskrig mente mange at det skulle være en
nasjonalselvbestemmelse om hvilken styreform det skulle være i landet og hvem
som satt i regjeringen. En mente også at nasjonale grupper kunne bryte seg løs
fra flernasjonale imperier og danne sin egen stat. Ententene hadde inngått
flere avtaler om hvilke områder de ulike statene skulle få etter krigen.
Nye stater i Europa og
i Midtøsten
Etter at det ble enighet mellom Britene og Russerne om
statlig selvbestemmelse ble flere stater opprettet, som Finland, Estland og
Latvia. I kjølvannet av Russland sammenbrudd ble Tsjekkoslovakia, Polen og
Jugoslavia opprettet. Østerrike og Ungarn ble delt i to selvstendige stater. De
undertrykte folkegruppene i de forskjellige landene ønsket å opprette stater,
men ikke alle fikk det. Noen ble grupper ble minoriteter i en ny stat
istedenfor.
Folkeforbundet
President Wilson ønsket at alle nasjoner skulle bli
selvstyrte og demokratiske. På dette grunnlaget ble folkeforbundet opprettet i
1920. I folkeforbundet kunne de forskjellige statene snakke sammen og bli
enige. Hvis de ikke de ble enige kunne de få avgjort tvistemål ved den
internasjonale domstolen i Haag. USA holdet seg utenfor folkeforbundet, mens
Tyskland og Russland fikk først lov å bli med i henholdsvis i 1926 og 1934.
Ydmykende fred for
Tyskland
Tyskland fikk hele skylden for krigen noe som opprørte folk
i Tyskland. De mistet Alsace-Lorraine til Frankrike og den danske og belgiske
grensen ble forandret. Danzig ble en fristat under Folkeforbundet. Som
innføring av de nye statene som Polen og Tsjekkoslovakia ble tyskere innlemmet
inn i de nye statene. Det var en million tyskere i Polen og 3 millioner i
Tsjekkoslovakia. Øst-Preussen ble splittet ved at Polen ble til. I tillegg fikk
de kun ha en minimumshær, de fikk ikke lov å ha luftvåpen, ingen tanks, eller
ubåter og generalstaben ble avsatt. De også pålagt å betale store pengesummer
til Frankrike for krigsødeleggelser.
Krigen som
katalysator for mer demokrati
Etter at mange var falt under første verdenskrig var det
veldig mange kvinner igjen. De kom med stor i fart i arbeidslivet og ønsket å
få en større innflytelse i demokratiet og like rettigheter som mennene var
beskyttet av. Kvinner fikk stemmerett i henholdsvis i 1919 og 1920 og så
tidelig som i 1915 i Danmark. I Frankrike fikk ikke kvinner stemmerett før
senere.
Bitre og skuffede
krigsveteraner
Etter krigen var det mange som hadde problemer med å finne
plassen sin i etterkrigssamfunnet. Frontsoldatene hadde lært seg å forakte og
lot seg fange av antidemokratiske strømninger. Dette var med å skape splid
mellom landene.
Oppsving for
arbeidsbevegelsen
Etter at krigen var over ble mange arbeidsledige og det var
ofte på randen av streik. Derfor kom arbeiderbevegelsene fram for å beskytte
arbeiderne i samfunnet og det ble fremmet et krav om 8 timers arbeidsdag.
Begynnelsen på
slutten av Europas lederskap
Europa hadde hele tiden hatt lederskap i verdensøkonomien og
i internasjonal politikk. Britene hadde fortsatt mange kolonier og var sammen
med Frankrike et imperium. Russland og Tyskland var relativt svake. Ettersom
fredsforhandlingene, økonomiske og politiske kriser førte dette til at USA
ville overta tronen som leder over verdensøkonomien.
Den uavsluttede
krigen
Tyskerne følte seg urettferdig behandlet og de ble kastet ut
i store økonomiske problemer kan vi at den måten som storkrigen endte på var en
årsak til utbruddet av en ny storkrig i 1939.
Europa i økonomiske
kriser
Mellom 1920- 1924 var målet å bringe verden tilbake til det
normale som det hadde vært før krigen. Maktsenteret var skjøvet vekk fra Europa
og lagt på folkeforbundet, uten USA, Tyskland og Russland. Det var enighet om
at et liberalistisk økonomisk system, med tilnærmet frihandel, tilnærmet frie
arbeidsvandringer, frie kapitalbevegelser, minimal statlig kontroll, og minimal
statlig inngripen i næringsliv og økonomi som man hadde hatt i 1914 skulle
gjenreises. Det viktigste var kanskje at det skulle bli gjenreist faste
valutaer under et gullbasert pengesystem.
Etterkrigskrisen
1920-1924.
Etter store ødeleggelser på produksjon og dyrkingsareal var
det hungersnød i flere Europeiske land. Spesielt de i sentral og øst Europa
led. Den hjelpen som Storbritannia og USA gav til de europeiske landene som var
klær og mat var som en dråpe i havet. Dette førte til at det ble stor
etterspørsel etter råvarer og dette gjorde at prisene steg drastisk. Dette førte
til inflasjon.
John Maynard Keynes’
kritikk av fredsoppgjøret
Tyskland ble pålagt å betale 132 000 millioner gullmark
for å dekke ødeleggelsene. Keynes advarte mot å kreve inn en så stor erstatningssum
fra Tyskerne fordi de ikke kunne behandle dette. Dette ville føre til
ringvirkninger som kom til å skade resten av verden og skade gjenreisningen av
det økonomiske og finansielle systemet i Europa.
Hyperinflasjon
Keynes fikk rett. Pengesystemene i flere land brøt sammen.
Sparepengene til folk forsvant ettersom pengene ikke var verdt noe. Spesielt i
Østerrike og Tyskland var dette å merke. En dollar var verdt 4 200 000 000 000
tyske mark. Dette var hyperinflasjon som er når prisene øker med 50 % eller mer
og valutaen mister helt sin verdi. Dette førte til bitterhet.
Dawesplanen
Denne planen kom i 1923 som gikk ut på at Tyskland skulle få
låne 800 millioner mark. Tyskland innført en ny valuta, riksmark. Denne sørget
for å stabilisere prisene. Dawesplanen bidro til forsoning.
Gullstandarproblematikken
En del land festet verdien av valutaen sin til gull ved
verdien i 1920 årene som var lavere enn den i 1914. Storbritannia og Norge
ønsket å ha en høyere gull verdi slik det var i 1914. Staten holdt en høy rente
for valutaer med høy rente var attraktive å kjøpe, og når interessen for dem
økte, økte verdien av dem. I 1928 hadde Norge klart å nå pari verdi. På den
andre siden ble norske lån dyrere, investeringer i norsk næringsliv ble mindre attraktive,
og en høyere kronekurs gjorde eksporten dyrere.
Avspenning og
forsoning 1924-29
Locarnotraktaten var avtaler som ble forhandlet fram i
Locarno i Sveits. De hjalp med å fastsette den fransk-tyske grensen og
belgisk-tyske grensen. Tyskland aksepterte også at Rihnland var en
demilitarisert sone. Tyskland ble også medlem av folkeforbundet i 1926 og fikk
en fast plass i sikkerhetsrådet. Likevel var det flere motsigelser og mangler i
traktaten. Grensene i vest ble fastsatt, men ikke i øst for Tyskland. Mange av
de politiske og økonomiske rettighetene var løst, men ikke om hvilken stilling
de nye nasjonale minoritetene skulle få.
Den store depresjonen
Den store depresjonen traff New York børsen den. 24. oktober
i 1929. Kursen hadde falt med 40 prosent. Mange begikk selvmord og USA gikk inn
i en lang nedgangstid som ble kalt den store depresjonen.
Lavere forbruk og
lavere internasjonale handel: en negativ spiral
Etter kursfallet ble det brukt mindre penger. Folk ønsket å
spare på pengene sine og det førte til at fabrikkene ikke ønsket å produsere
like mye siden det ble kjøpt mindre og det gjorde at de ikke trengte like mye
arbeidskraft. Dette igjen førte til at mange ble arbeidsløse. Videre gjorde
dette at en ikke kjøpe flere varer og import og eksport sank. Dette gjorde at
verdensøkonomien led. Grunnen til børskrakket var at det var gode økonomiske
tider før det. Aksjene steg, det var lett å få gode lån i bankene og en kunne
drive med avbetalingskjøp med inntekter man regnet med å få i fremtiden. Flere
og flere levde på lån og det gjorde det ustabilt. Folk var redd for at aksjene
skulle falle. Alle ville selge, ingen ville kjøpe.
Politisk flukt til
ekstreme retninger, Versaillestraktaten sprenges
Depresjonen ødela alt som var bygget av økonomiske
stabilitet, velstand og materiell utvikling. Versaillkontrakten ble sprengt og
Folkeforbundet ble svekket. Tyskland fikk det verst siden alle måtte gå ned i
levestander.
New Deal
New Deal var et konsept som ble innført av Theodor Roosevelt
i 1933. Dette gikk ut på å skyte penger inn igjen i samfunnet for å få hjulet
til å gå rundt igjen. Bankene fikk hjelp, unge arbeidsledige kom med i statlige
støttende programmer, kommuner ble hjulpet, bønder med gjeldsproblemer fikk
støtte, statlig næringsvirksomhet ble satt i gang og nye
spekulasjonsregulerende aksjelover ble vedtatt.
Italia etter den
første verdenskrigen
Italia brøt med trippelalliansen i 1915 og ble med på
ententenes side (Frankrike og England). De håpet på å gjennomslag for sine
ønsker etter at krigen var vunnet. De vant krigen, men tapte freden siden de
ikke fikk gjennomslag for noen av de ønskene av landområder de hadde håpet på.
Landet var sterkt økonomisk svekket og 600.000 italienere mistet livet. Også et
politisk kaos med skiftende regjering bidro til at landet så etter en sterk
leder. Det ble Mussolini.
Mussolini til makten
Benito Mussolini var skuffet over freden som mange andre og
dannet i 1919 fascistpartiet, som prøvde å forene sosialistiske ideer med
voldsom nasjonalisme. I 1922 marsjerte svartskjortene til Kongen med krav om at
Mussolini skulle bli regjeringssjef. Kongen gav etter og Mussolini satt med
makten i en koalisjonsregjering. For å skape ro og orden og få nødvendige
reformer gav nasjonalforsamlingen ham ett år med utvidede fullmakter. Han
innført en valgordning der det største partiet skulle få 2/3 av plassene i
nasjonalforsamlingen. Med vold og mord og en nasjonalforsamling uten makt
gjorde at i 1926 var Italia blitt et diktatur.
Hvem støttet
fascistene?
Det har lenge vært en uro mellom Vatikanet (paven) og
regjeringen. Forholdet ble langt på vei normalisert etter 1929 da partene i den
såkalte Lateranovernskomsten aksepterte hverandre stilling. Begge fryktet den
internasjonale sosialismen.
Mussolini
utenrikspolitikk
Italia ønsket å styrke seg selv og så veien i imperialismen.
De prøvde å ekspandere på bekostning av Jugoslavia, og i utvide sitt territorium
i Libya. Da Italia angrep Etiopia i 1935 viste britene sin misnøye. De hadde
allerede makten i Eritrea, og Italienske Somaliland, mens Etiopia ble angrepet
og overtatt. I frankrike og Storbritannia var det uenighet om hvilken strategi de
skulle velge overfor Italia. Skulle de ilegge Italia strenge økonomiske
sanksjoner eller bevare Italia som en venn mot Tyskland. Det endte med at 51 av
statene stemte for å sanksjonere Italia, men de fikk ingen innvirkning. Italia
meldte seg ut av Folkeforbundet og ble forbundsfelle med Tyskland.
Weimarrepublikken
I perioden mellom 1919 og 1933 blir Tyskland ofte kalte
Weimarrepublikken. Den hadde et demokratisk system som vi har i dag. Noen mente
den var for demokratisk fordi det var ingen nedre grense for partiene. Dette
gjorde at alle partiene fikk tilgang og det ble for mange meninger og lite ble
gjort. Ingen satt som en flertallregjering noe som gjorde det veldig ustabilt.
Alt dette gjorde at folk ble negativt påvirket av hva demokratiet sto for. Den
utøvende makten lå hos president og den regjeringen han valgte ut med
rikskansler i spissen.
NSDAP
NSDAP kom like etter krigen og fra 1921 av ble Hitler valgt
som leder. Fram til krisen i 1923 økte partiets oppslutning og han prøvde å
begå et statskupp, men misslyktes. Dette gjorde ham populær. I perioden 1924-29
gikk nazipartiet tilbake. Troen på en kratisk styreform økte i takt med at
økonomien i landet bedret seg.
Demokratiet svekkes –
Hitler rikskansler
Børskrakket i 1929 ble begynnelsen på slutten på demokratiet
i Tyskland. Tyskland hadde 6 millioner arbeidsledige og folket ønsket en sterk
leder som kunne få landet tilbake på fote igjen. NSDAP fikk i 1932 37,3 %
oppslutning. Hitler ønsket ikke å begå statskupp, og 30. januar i 1933 ble
Hitler utnevnt til Rikskansler av President Hindenburg.
SA
NSDAP hadde innenfor partiet en aktivistisk venstreside, SA,
som bestod av ca 300.000 mann som skapte frykt og uro og drev terror mot politisk
motstandere. Dette førte til behov for opprydning, for en ryddegutt, for en
sterk mann.
Propaganda
Demokratiet ble svertet fordi det hadde godtatt
Versaillestraktaten og de påfølgende økonomiske krisene. Dolkestøtlegenden gitt
ut på at Tyskland hadde ikke tapt krigen utpå slagmarkene på grunn av militære
styrkeforhold, men som resultat av ”dolkestøt” for ”sosialister og annet avskum”.
En slik tese bygde på at Tyskland hadde en sterk fortid og framtid. Hitler ga
jødene skylden. De fikk skylden for den russiske revolusjon, marxismen,
kapitalismen, og at tyskerne hadde mistet sparepengene sine. Arbeiderne ble lovet arbeid, offiserene skulle
få gjenreist sin tapte ære, middelklassen skulle få garantier for pengene sine,
privatkapitalister skulle få behold midlene sine hvis de støttet Hitler mot
Kommunismen og det gjorde de.
Totalitære ideologier
Fascisme og nazisme regnes som totalitære ideologier på den
ekstreme høyrefløyelen. Totalitære fordi de hevder at staten har rett til å
legge seg under alle sider ved menneskenes liv. Kommunismen har til felles med
dem at de ønsker å fremheve det idealistiske og glorifisere dette og skape et
ensrettet samfunn.
Machiavelly,
Nietzsche og Darwin
En kan oppsummere det med teorien til Darwin som var ”survival
of the fittest”. For å rettelede menneskene trengs den en stat som har rett til
å ta alle midler i bruk og uten moralske skrupler. Det var viktig med en
rangorden mellom mennesker og menneskegrupper, og derfor kan fascisme og
nazisme karakteriseres som sosialdarwinismens forlengde arm.
Ekstrem nasjonalisme
og rasisme
Et viktig trekk ved nazisme og fascisme var den ekstreme
nasjonalismen som bygde på den ”rette” og ”rene rasen. Dette førte til at en så
ned på andre som ikke var på denne måten. Det var en viktig forskjell på
nazismen og fascismen, fascistene hadde ikke en slik ekstrem antisemittisme slik
som nazistene hadde. Dette gjorde at Tyskland ønsket å ekspandere fordi den
tyske rasen var overlegen alle andre. Den øst-Europeiske befolkning var som
oftest slaviske og et jødisk mindretall som ifølge Hitler var lavtstående og
parasitter.
Enhet mellom folk,
parti og fører
Nasjonens enhet måtte sikres gjennom at bare ett parti var
tillat. Individet hadde bare betydning hvis det tjente nasjonens interesse. Det
var bare konsekvensen av handlingene som hadde noe å si, hvis de var positive i
forhold til nasjonens interesse gjorde det ikke noe om de var onde. Derfor
kunne vold og klassiske nazistiske trekk få fritt spillerom.
Rikdsdagsbrann og
fullmaktslover
Hitler ville ha nyvalg fordi bare tre av elleve ministere regjeringen
tilhørte partiet hans, NSDAP. Bærebjelkene til Nazipartiet var politikk, propaganda,
og terror. En uke før valget ble riksdagsbygning satt fyr på og en nederlandsk sinnsforvirret
jøde fikk skylden. Nazipartiet fikk 44 % av stemmene og Hitler la fram
fullmaktslover. Kaoset, terroren og kaoset ble brukt som argument. Kommunister
fikk ikke stemme. Riksdagen ville miste all makten for fire år og overføre den
til rikskansleren.
De lange knivers natt
Forholdet mellom SA og hæren ble verre ettersom tiden gikk.
Hæren var ikke nazifisert og var godt organisert. SA hadde ca 4 millioner mann
og var større enn hæren, men Hitler trengte hæren. Derfor sørget han for å få
hjelp av hæren til å overta presidentens funksjoner. Hæren mente at Hitler måtte
ta et oppgjør med SA, og det ble gjort. Ernst Röhm og hans medarbeidere ble
skutt og drept uten dom og det ble laget en lov som gjorde at de lange knivers
natt ble sett på som lovlig. SS fikk flere oppgaver mens SA ble degradert.
Gjennom fullmaktslovene manøvrerte Hitler seg til å bli absolutt diktator.
Jødehat
-
Vold og Trusler
Antisemittisme var ikke lengre bare propaganda, men ble
utført. Under valgkampen i 1933 ble jøder og jødisk eiendom utsatt for vold,
trusler og hærverk.
-
Nürnberglovene
Da Nürnberglovene kom i 1935 nådde den systematiserte
diskrimineringen sitt høydepunkt. Mange jøder utvandret til andre land,
spesielt USA. En kunne ikke ha samleie med en jøde, det var som å regne som
svik.
-
Krystallnatten
Dette var fysisk terror som ble gjennomført mellom 9 og 10.
november 1938. Jødiske skoler, synagoger, og andre bygninger ble rasert.
Påskuddet var at en jøde hadde skutt og drept en tysk sekretær. Navnet kommer
fra alt glasset. Ca 100 ble drept, men mange tusen ble satt i
konsentrasjonsleir som hadde eksistert siden 1933.
Ensretting
-
Politikk
og medier
Alt ble kontrollert. En kunne ikke uttale seg negativt om
nazipartiet som var det eneste lovlige partiet.
-
Kultur
Det ble innført sensur i aviser, radio, teater, film og
bøker. Bøker frå uønskede forfattere ble brent. Bare realistisk kunst som var
forståelig og som oppfordret folk til å tjene landet var lov.
-
Utdanning
Hele utdanningssystemet ble forandret. Den tyske historien
og den ariske rasen ble glorifisert. Hitlerjugend og Bund deutscher Mädel ble
obligatorisk for dem som var fylt 14 år (1936).
-
De olympiske
leker
Under OL ble de mest rasistiske plakatene fjernet. Det gikk
ikke som planlagt da Jesse Owens vant 4 gullmedaljer, mens Hitler ville at den
ariske rasen skulle framstå som overlegen.
-
Liv og
død
Tyske forskere skulle finne ut hvordan en kunne avle fram
sterkere og friskere barn. Utviklingshemmede ble drept og foreldre som ikke var
egnet ble enten drept eller sterilisert.
-
Kirken
Den katolske kirke holdt seg nøytral og etter en avtale fra
1933 kunne begge parter arbeide fritt. Flere prester ble avskjediget og satt i
konsentrasjonsleir.
-
Arbeidslivet
Store deler av samfunnet ble satt i arbeid med
krigsmateriale og veiarbeid. Arbeidsforholdene ble strengere og fikk etter
hvert et militært preg med enerådende arbeidsledere. Fagforeningene var
nazistiske.
