Mellomkrigstiden 11.1

Hvilke forutsetninger i samfunnet lå til grunn for Hitlers maktovertagelse og dermed fremveksten av nazismen? Lag en disposisjon med noen små notater over hvordan du ville presentert denne problemstillingen til eksamen.

Bakgrunn:

De allierte vinner krigen fordi de er industrielt sterkest, og fordi de har størst makt på havet.

1)            Fredsoppgjøret i Versailles:

•             Økt fokus på nasjonal selvbestemmelse, Folkeforbundet opprettes.

-              Tyskland fikk ingen tilgang til Folkeforbundet.

-              Seiersherrene oppretter flere nasjonalstater for å ramme Tyskland.

•             Seiersherrene avgjør Tysklands skjebne:

-              Tyskland må godta krav om degradering av hær, kystvakt og luftvåpen.

-              Strenge vilkår for tysk økonomiske politikk.

-             Tyskland fikk hele/ største delen av skylden for at andre verdenskrig brøt ut.

-              Måtte betale et gigantisk beløp i kompensasjon til de seirende maktene av andre verdenskrig,

              spesielt Frankrike som hadde fått store deler av markene sine ødelagt siden krigen ble i stor grad

               utspilt på fransk jord.

2)            Økonomiske følger av den første verdenskrig:

•             Økt industrialisering utenfor Europa.

•             Europa mister sin ledende posisjon i verdensøkonomien og i internasjonal politikk.

•             Massearbeidsledighet oppstår:

-              Overproduksjon når de krigførende landene går tilbake til fredsøkonomi

-              Særlig jern- og stålindustrien får store problemer

-              De nye statene innfører høyere tollmurer og bryter med alle produksjons – og handelsmønstre.

-              Mangel på råvarer. Europa hadde ikke råd til å være med i denne kampen.

•             Hyperinflasjon oppstår i Tyskland - > sosial krise i landet, penger ikke verdt noe

3)            Sosiale forhold i Tyskland:

•             Tyskerne misfornøyd med oppgjøret -> grunnlag for nazismens framvekst.

•             Nasjonalitetsproblemer i Europa ikke løst:

-             Blant annet mange etnisk tyske som ikke innlemmes i det tyske riket.

•             Det økonomiske oppgjøret etter krigen bidrar i stor grad til den økonomiske og sosiale krisen som oppstår.

•             Keynes spådde at Tyskland ville ha store betalingsproblemer, og at dette ville ha ringvirkninger også på gjenreisingen av landet. Han fikk rett.

•             Demokratiet som hadde kommet styrket ut fra krigen, svekks i løpet av de ustabile 1920-årene.

•             Sosialistene splittes i kommunister som støtter den russiske revolusjonen, og dem som mener at sosialismen kan innføres ved hjelp av demokrati.

•             Kommunismen vinner fram -> mange mener kommunisme er bedre enn demokrati ettersom det er i stand til å møte den økonomiske krisen og unngå kapitalismens svakheter.

•             Fascismen og nazismen vinner fram.

•             Demokratiet erstattes av autoritære styreformen

Hitler til makten, nazismens framvekst

•             Hitler slutter seg til nasjonalsosialismen allerede i 1919. Blir snart lederen av det tyske nazipartiet (NSDAP)

•             Partiet vinner stor oppslutning og oppretter stormavdelinger (SA)

                1923: Hitler forsøker å gjøre statskupp i Bayern

                Kuppet mislykkes. Hitler havner i fengsel der han skriver Mein Kampf.

                Satser etter dette på en masseoppslutning ved valg og erobringer av makten på lovlig vis.

                Nazismen rendyrkes.

•             Sosial krise: Hitler opplever stor oppslutning etter 1929

•             President og konservative kretser sympatiserer med nazistene. 1933 utnevner presidenten Hitler til rikskansler.

Det nazistiske regimet:

Problemstilling: Hva var de viktigste faktorene som gjorde at krigen brøt ut i Europa?

Versaillestraktaten: 

-          Tyskland fikk hele/ største delen av skylden for at andre verdenskrig brøt ut.

-          Måtte betale et gigantisk beløp i kompensasjon til de seirende maktene av andre verdenskrig, spesielt Frankrike som hadde fått store deler av markene sine ødelagt siden krigen ble i stor grad utspilt på fransk jord.

-          Det var økonomiske nedgangstider og store depresjoner som gjorde at Tyskland trengte en sterk leder de kunne stole på.

-          Gjennom nasjonalismen klarte Hitler å bygge seg opp et maktimperium og gjøre seg til en totalitær leder.

-          Etter første verdenskrig var det ingen stormakter i Europa som kunne være som USA er i dag, et verdenspoliti. Det var ingen som hadde en gigantisk hærstyrke som alle andre fryktet. Det var veldig jevnbyrdige land som hele tiden hadde et kappløp med hverandre for å være sterkest.

-          NS-politikk: propaganda førte til stor oppslutning for partiet

-          Forsoningspolitikk:

-          Landene i Europa ønsket å bevare freden best mulig. De var fortsatt rystet etter første verdenskrig som drepte mange millioner mennesker og ødela gigantiske landområder.

-          Landene i Europa var også redd for en alliansebygging. En allianse kunne true resten av landene i Europa.

-          Videre ønsket Japan å utvide sine landområder i Asia og gikk til krig mot Kina i 1937. Dette utviklet seg senere til å bli en krig mot USA.

-          Italia gikk inn i Etiopia i 1935. De ønsket å få et stort imperium i Afrika noe som virket truende på de andre landene.

-          Tyskland på sin side ønsket å ruste opp hæren, gjeninnføre Rhinland som en del av Tyskland. Videre gikk de inn i Østerrike i 1938 og erobret Tsjekkoslovakia i 1939.

-          Tyskland og Italia lånte vekk noen av de nye våpnene de hadde utviklet til i mellomkrigstiden til Spania som ble brukt i borgerkrigen fra 1936-1939.

-          Sovjetunionen angrep Finland i 1939. Vinterkrigen.

-          Tyskland avtale en ikkeangrepsavtale med Sovjetunionen i 1939, der de delte polen mellom seg.

-          1. september angrep Tyskland Polen.  Først nå reagerte Frankrike og Storbritannia og erklærte krig mot Tyskland

Kort innføring i de forskjellig -ismene. 

• Nazismen er mye det samme som fascisme. Hovedforskjellen mellom fascisme og nazisme er at nazisme er mye større grad rasistisk.
• Nasjonalismen er når man samler folket via det idealistiske og følelsene til folket i samfunnet og fremhever nasjonens idealer.
• Antisemittisme er mer eller mindre hatet til jødene.
• Patriotisme er følelsen av kjærlighet, tilknytning og forpliktelse til ens eget fedreland. Den kan være både kulturelt, etnisk eller politisk betinget. En kan for eksempel være patriotisk ovenfor en fotballklubb.
• Fascismen er opprinnelig en betegenlsen brukt for å forklare en politisk bevegelse som styrte Italia fra 1922 til 1943 under Benito Mussolini. Senere ble fascisme et mer generelt navn på en type totalitære politiske bevegelser, partier og ideologier.
• Sosialisme er en politisk ideologi som legger vekt på økonomisk og politisk likhet mellom medlemmene i samfunnet. Sosialisme er også en bred samlebetegnelse på flere ideologier på venstresiden av den politiske høyre-venstre-aksen.
• Marxisme bygger på at det er to samfunnsklasser med til enhver tid motstridene interesser. Det er bare den ene samfunnsklassen som kan styre samfunnet eller være den dominerende makten. Marxisme ble utarbeidet av de tyske filosofene Karl Marx og Friedrich Engels.
• Rasisme er å dele samfunnet opp i forskjellige raser og klasser der en av gruppene er mer verdt, eller en av gruppene er mindre viktige grunnet mangelen på egenskaper.
• Kapitalisme er et økonomisk system der formue og produksjonsmidler er privateid.
• Liberalisme er å begrense den politiske makten og gi noe av den til individene i samfunnet for å fremme borgernes rettigheter.
• Parlamentarisme er en politisk styreform der regjeringen (den utøvende makt) utgår fra et flertall i den lovgivende forsamling (parlamentet).
• Imperialisme er å skaffe seg økonomisk, politisk, kulturell eller militær makt utover sine egne landegrenser.
• Panslavisme var en nasjonalistisk ide om at alle slaviske folkeslag utgjorde en eller annen form for enhet. Spesifikt hva denne enheten bestod av, men den ble likevel et utenrikspolitisk redskap. Den begrunnet russisk innblanding i Sør-Europa, der mange slavere levde under osmansk eller habsburgsk overherredømme.