Sovjetunionens historie

Karl Max skrev det kommunistiske manifest i 1848. Dette var en reaksjon på den sosialistiske bølgen som bredte seg ut over Europa og manifeste beskriver det kommunistiske forbundets mål.  Han var kjent for sin teori om klassekampens historiske betydning.

Karl Marx sitt manifest var en av grunnene for revolusjonen som oppstod i Russland på 1900-tallet. Russland hadde vært styrt av en eneveldig Tsar siden 1500-tallet. Russland var lagt ifra moderne og hadde ikke utviklet seg industrielt før etter krimkrigen og bøndenes løsrivelse fra godseierne. Ved at situasjonen til bøndene ble forbedret, kunne flere forlate landsbygda og dermed delta i den begynnende industrialiseringen. Sammenliknet med andre vestlige land var industrialiseringen veldig liten, men stor nok til å skape en ny samfunnsklasse, arbeiderklassen og med dem et sosialistisk parti. Politiske reformer, som for eksempel valg til en representativ forsamling, kom ikke på tale på 1800-tallet. Sensuren ble skjerpet, og undertrykkelsen av nasjonale minoriteter ble forsterket. Intellektuelle hadde vært i Vest-Europa og blitt kjent med ideologier som liberalisme og sosialisme. Det var i et slikt miljø at det marxistiske partiet utviklet seg. De ble senere splittet i mensjevikene og bolsjevikene. Bolsjevikene, som var et flertall og styrt av Lenin, mente at massene måtte styres av en elite, et parti som stilte strenge krav til medlemskap. I 1905 hadde Russland tapt krigen mot Japan og det gjenspeilet tsarregimets manglende kompetanse. I januar 1905 ble det en fredelig demonstrasjon utenfor Vinterpalasset i St. Petersburg møtt av skytende politi. Den ”blodige søndagen” der 130 mennesker ble drept, resulterte i streik og opprør og Tsaren gikk med på en viss demokratisering. Da revolusjonen kom i 1917 var Russland med i krigen. Levekårene hadde forverret seg dramatisk. Krigen var dårlig ledet og finansieringen av krigen ble gjort ved å trykke opp flere sedler som førte til inflasjon. Dette gjorde at bøndene ikke gadd å levere matvarer siden pengene ikke ha noen verdi. Russland var inni en ond sirkel og matmangelen om vinteren i 1916-1917 gjorde at det ble desperate tider.

I 1917 var det to revolusjoner i Russland. Februar/mars revolusjonen og oktober/november revolusjonen. Presidenten i dumaen skrev til Tsar Nikolai 2. ”Transport- og drivstoffsituasjon håpløs. Anarki i hovedstaden. Regjeringen lammet. Den allmenne misnøyen stiger. Oppløp og skuddløsning i gatene.” Få dager senere abdisert tsaren og han og hans familie ble tatt til fange og ble senere drept. Tidlig i 1917 ble to viktige organer dannet, dumaens permanente utvalg (kalt den provisoriske regjeringen etter tsarens avgang), og Petrograds sovjet, som var et råd av arbeidere. Sovjetet så på seg selv som et overvåkningsorgan og ønsket ikke å påta seg ansvar på dette tidspunktet. Et maktvakuum oppsto etter at den provisoriske regjeringen avskaffet tsarregimets politi og sikkerhetstjeneste. Regjeringen mistete effektive maktmidler, mens Sovjetet skaffet seg kontroll over kommunikasjoner og troppene i hovedstaden. Det var tre forhold som påvirket utviklingen. 1. Det var uro og uklarhet rundt dobbelmakten. 2. Regjeringen fortsatte krigen med støtte fra alle partier unntatt bolsjevikene. 3. Det siste og kanskje det viktigste forholdet var at ledende marxister gjorde seg gjeldene. Noen ble sluppet fri fra fangenskap i Sibir, andre vendte hjem fra utlandet. Blant dem var Lenin, som tyskerne fraktet hjem til Russland.                            Novemberrevolusjonen gikk ut på at røde gardister under bolsjevikisk ledelse tok strategiske punkter i hovedstaden. Regjeringen ble avsatt og arrestert. Novemberrevolusjonen blir ofte omtalt som et statskupp siden den ikke var et resultat av en bred folkelig bevegelse. Det var en liten krets av innviede menn som sørget for en relativt ublodig maktovertagelse, og ve kontroll av sovjetene i stadig flere byer skaffet bolsjevikene seg makten i hele landet. Dette gikk så lett fordi det hadde vært en økende misnøye av den provisoriske regjeringen. Bolsjevikene var de eneste som var konsekvent uforsonlige både til regjeringen og til krigen. Marsrevolusjonen hadde vært dårlige planlagt i motsetningen til novemberrevolusjonen som godt planlagt og organisert, mye takket være Trotskij. Etterretningsapparatet Tsjeka, senere kjent som KGB, skulle stoppe motstandere av revolusjonen.

Det brøt ut borgerkrig i 1918 mellom røde bolsjevikiske styrker og antirevolusjonære hvite styrker. De hvite fikk støtte fra Frankrike, Storbritannia, USA og Japan. De hvite var splittet politisk og militært noe som gjorde at de røde vant. De røde appellerte til nasjonale russiske interesser og bøndene hadde fått jorden sin og i tillegg kontrollerte de russiske kjerneområdene. De økonomiske systemene ble kalt krigskommunisme. Det vil si at bankvesen, store bedrifter og jorden ble nasjonalisert, mens handel og industri i privat regi forbudt. Folk sluttet nesten å bruke penger, og det ble en bytteøkonomi. Bøndene så ikke behovet for å selge maten sin og lagde stort sett mat til seg selv. I 1920 var borgerkrigen vunnet, men de sosiale og økonomiske forholdene var elendige. De ble også rammet av en tørke i 1921 som førte til en katastrofal hungersnød.

Dannelse av sovjetunionen skjedde i 1922. Komintern ble opprettet for å ekspandere kommunismen til andre land. I teorien var Sovjetunionen baser på likhet mellom de deltakende republikkene. På papiret kunne, Ukraina, Hviterussland, Armenia, Georgia, Aserbajdsjan og republikkene i Sentral-Asia melde seg ut. Men deres mulighet og deres selvstyr ble i praksis kraftig innskrenket. En ny økonomisk politikk, NEP, ble innført. Dette var et system med sterkt innslag av markedsøkonomi. Bøndene måtte levere noe av varene til staten, men fikk selge resten som var egentlig i strid med den kommunistiske ideologien.

Da Lenin døde i januar i 1924 ble det en maktkamp mellom Trotskij og Lenin. Trotskij ville avskaffe NEP og fortsette den rene revolusjonære linjen. Framfort alt ville han stimulerer revolusjonen i andre land. Stalin mente at Sovjetunionen var stort nok til å utvikle sosialismen innefor landet. Stalins verdensrevolusjon var altså mer langsiktig enn Trotskij sitt. Stalin manøvrerte smartest, vant maktkampen og Trotskij ble etter hver landsforvist.

Moskvaprosessen var da Stalin begynte å bli paranoid og bestemt seg for å kvitte seg med alle som kunne vende seg i mot han. Tidligere medarbeidere av Stalin og folk som hadde tidligere støttet Trotskij eller samarbeidet med utenlandske stater dømt under rettssaker som var i 1936-38. Nesten alle erklærte seg skyldig uten egentlig å være det. Kanskje håpet de på at familiene skulle få leve, eller de ble utsatt for tortur, isolasjon og utmattelse. Flesteparten av de tiltalte og alle Lenins gamle medarbeidere fikk dødsstraff. Også hæren ble hardt rammet da majoriteten av ledende offiserer forsvant. Dermed var all intern motstand i partiapparatet og hær umuliggjort.

Politiske motstandere av Lenin og Stalin kunne bli sendt til GULAG. GULAG var nesten helt lik som konsentrasjonsleieren under andre verdenskrig bare at det ikke bare var en bestemt folkegruppe der, men stort sett politiske motstandere, eller de som kunne være det, av Stalin. Allerede i 1917 ble de første leirene tatt i bruk og varte fem til 1986. Alle som upålitelige elementer skulle sperres inne i konsentrasjonsleirer. Det vil si, alle som ikke støttet bolsjevikene.  Leirene spilte også en viktig rolle i statens økonomi fordi internerte fanger som levde under svært dårlige forhold, representerte billig arbeidskraft. Det fantes rundt 500 leirkomplekser i drift i alle Sovjetunionens tolv tidssoner. En har anslått at mellom 12 og millioner mennesker ble drept mellom 1917 og 1986.

Sovjet ønsket å unngå krig og ønsket å ha buffersoner rundt sovjet. De hadde mislykkes i å inngå avtale med Storbritannia og Frankrike uten å lykkes. Derfor undertegnet de en ikke angrepsavtale med Sovjet i 1939. Da Tyskland angrep Polen, tok Sovjet og Den røde arme den østlige delen av Polen og gikk senere inn i de baltiske landene. 22 juni 1941 ble ikke angrepsavtalen med Tyskland brutt. Sovjets hær var dårlig organisert og Tyskerne rykket kjapt inn. Da det begynte å gå i motbakke for tyskerne i 1942 skyldtes dette omorganisering i den sovjetiske hæren. Arresterte offiserer ble benådet og sendt til fronten og samtidig fikk de nesten et ubegrenset antall rekrutter ved tvangsutskriver sivile og fanger. De allierte supplerte Sovjet med militært utstyr. I tillegg fikk Sovjet ny kunnskap og lagde T-34 tanksen i store kvantum. Her vant kvantitet fremfor kvalitet og tyskland Tiger tanks.

Da krigen var over og fredsoppgjøret i 1945 i Jalta på krimhalvøyen var i gang ønsket Sovjet seg en buffer mot de andre europeiske landene. Sovjet ønsket å la Den røde arme stå i Polen, men var usikre på hvordan Storbritannia ville reagere. Det var mest Storbritannia og USA som engasjerte seg i hvordan Tyskland skulle se ut etter verdenskrigen og de ønsket å gjenreise landet. Sovjet tok sin sektor i øst og tok ut varer og som krigserstatning som det var blitt bestemt mellom de fire landene, Sovjet, Frankrike, Storbritannia, og USA.

Stalinisme er et begrep som brukes for å betegne det politiske systemet til Josef Stalin som han innført i Sovjetunionen. Det stalinistiske styre var et totalitært styre mellom 1945 og 1953., noe som Trotskij hadde beskrevet tidligere. Det stalinistske hadde en forbrytersk karakter, hvor millioner ble sendt i slaveleir og drept. I 1953 kom det en gradvis avstalinisering i Sovjetunionen. Det vil si at de fleste politiske fangene i GULAG ble satt fri. Det ble slutt på persondyrking og noe rom for debatt på noen få området, samt at kulturlivet ble litt friere. Det ble også satset på forbruksvareproduksjon og ikke kun på maskinvare- og militær produksjon.

Livet i sovjetunionen etter avstaliniseringen var bedre enn før, men langt ifra bra nok. Det var så å si umulig å komme seg ut fra Øst-blokk landene og knapt noen kunne reise inn. Sovjet var på den tiden preget av at myndighetene hadde sterk makt og kontroll over folket. Veldig mye var regulert. Det var ikke pressefrihet noe som hindret demokrati. Det var farlig å ha for sterke meninger om demokrati og frihet. KGB var det hemmelige politiet og en risikerte å bli forfulgt for sitt politiske ståsted.

Perestrojka er det russiske ordet for reformene som ble innført i 1987 av Gorbatsjov.[1] Ordets egentlige betydning er omstrukturering og henviser til omstrukturering av Sovjets økonomi. Det ble åpnet for en begrenset form for markedsøkonomi og vitenskap og teknologi ble prioritert. Glasnost kom ca to år etter Perestrojka altså i 1989.[2] Glasnost henviser til åpenhet i det politiske arbeidet og ellers generelt. Dette medførte til at Sovjet senere ble oppløst.

Etter at Sovjet ble oppløst var det urolig i landet. Det var et mislykket kuppforsøk, og den økonomiske situasjonen gikk dårlig. En hadde ansett det som nødvendig å rasjonere på matvarer i Moskva-området for første gang siden andre verdenskrig. En hadde innsett at en trengte kapitalister i samfunnet, noe som gjorde det tilgjengelig for folk å kjøpe bedrifter som ikke hadde vært lov siden før Lenin kom til makten.

---

[1] http://no.wikipedia.org/wiki/Perestrojka 22.3.13

[2] http://no.wikipedia.org/wiki/Glasnost 22.3.13

Fordypningsoppgaver til den kalde krigen

Fordypningsoppgaver s. 411

2.
 I 1945 var håpet om at det aldri mer skulle bli kriger av et slikt omfang som 2. verdenskrig hadde hatt igjen. Samarbeidet mellom USA, Sovjet og Storbritannia i krigens avslutningsfase lovet godt for etterkrigstiden. Det ble holdt to konferanser. I februar var den i Jalta. I Jalta ble det bestemt at Tyskland skulle deles inn i fire soner mellom de fire store seierherrene, og at det skulle bli betalt ut krigserstatninger, samt planlegging av forfølgelse av tyske politiske og militære ledere. Krigsforbrytere fra de allierte gikk derimot ustraffet. I Jalta ble det også bestemt at en ny verdensorganisasjon skulle opprettes.

Da de holdt møte i Potsdam i juli samme året, så ble det bestemt at Øst-Tyskland skulle plasseres under sovjetisk og polsk okkupasjon. Disse landene annekterte senere disse områdene(tok de med makt), som var i strid med folkerett og de alliertes beslutning fra 1947 om at Tysklands grenser fra 1937 skulle opprettholdes. Det ble også gjennomført en omfattende etnisk rensning av omtrent 15 millioner tyskere fra Øst-Tyskland, hvor rundt 3 millioner av de omkom, planlagt. Tyskland skulle ikke ha en egen sentral regjering. Konferansen i Potsdam var preget av stor optimisme, til tross for at samarbeidet mellom de allierte under krigen aldri var et spesielt tillitspreget samarbeid. I følge historikere og generalsekretæren i FN på den tiden, Trygve Lie, så var mistilliten mellom USA og Sovjet merkbar allerede i de første møtene i Sikkerhetsrådet. 

3.
Utviklingen i Polen var det spesielt stor spenning rundt, pga den lignet slik Hitler hadde ”pushet” de grensene som var blitt satt av Folkeforbundet, gjennom å gradvis utvide sine egne landegrenser. Sovjet gikk inn i Polen og andre land i Øst-Europa for å ha en sikkerhetsbuffer mot eventuelle vestlige angrep, mens Vest-Europa så på disse handlingene som truende og et forsøk på å presse de, samt et forsøk på å øve innflytelse i Sør-Europa. Det var slike utvidelser som dette som forårsaket utløsningen av andre verdenskrig, og Churchill undret seg om alt hadde vært forgjeves.

4. Det er en sammenheng mellom Marshallhjelpen og ”jernteppet”. Kriteriene for å motta Marshallhjelp fra USA, var å binde seg til å opprettholde markedsøkonomi og demokrati, samt at en måtte samkjøre sine ønsker om bistand og samarbeide om å skape økonomisk og politisk integrasjon i Europa. Altså det stikk motsatt av de kommunistiske/sovjetiske ønskene. Dermed er det da en sammenheng mellom at det stort sett bare var Marshallhjelp i vestblokken av Europa, altså den/de delene av Europa hvor Sovjet ikke hadde gått inn for å ha ”sikkerhetsbuffer” mot resten av de vestlige landene. Disse landene var som regel sterkt veiledet av Sovjet i sine politiske valg, og ”valgte” derfor å ikke motta Marshallhjelp fordi det motstridet deres ideologi. 

Fordypningsoppgaver side 415.

1.       Det er vanskelig å si noen konkrete tiltak som FN kunne gjort for å snu utviklingen i verden mellom 1945 og 1950. Det som gjorde det vanskelig for FN var at vestmaktene sto for forskjellige verdier, enn det Sovjet gjorde og dette gjorde et samarbeid vanskelig.  Noe annet er at det var vanskelig for FN å kunne bryte inn mellom supermaktene uten å tråkke noen av dem på tærne. FN var en relativ ny organisasjon og de kjente at forholdet mellom Østen og Vesten var spent. Et mål som FN kunne ha hatt for å forbedre situasjonen og snu utviklingen mellom Østen og Vesten mellom 1945 til 1950 var å få BRD og DDR til å godkjenne hverandre som stater for å forbedre samarbeidet. På den andre siden var akkurat en verdenskrig slutt og det siste FN ønsket var å starte en ny en ved å blande seg inn unødvendig.

2.       Sammenligning av de to ”tyske” statene

Bundesrepublik Deutschland (BRD)	Deutshe Demokratische Republik (DDR)
Kontrollert av vestmaktene	Kontrollert av Sovjet
Demokratisk stat	Totalitær kommunistisk stat. Kunne bare stemme på ett parti.
Markedsøkonomi	Planøkonomi
Medlem av NATO i 1955	Warszava-pakten som reaksjon på BRD ble medlem av NATO
Deutsche Mark	Mark der DDR
Åpent	Lukket. Del av jernteppe
Bonn ble den nye hovedstaten (regjeringsete)	Øst-Berlin var hovedstaten i DDR
Beholdt vanlige lover	Urettferdig rettssystem med en egen lovbok, sivillovbok (Zivilgesetzbuch der Deutschen Demokratischen Republik)
Ble beholdt som den tyske stat etter sammenslåingen.	Oppløst og slo seg sammen med vest-Tyskland.

Oppsummeringsoppgaver side 417

Hvorfor kald krig?
• Tradisjonalistene – de første vestlige historikere som skrev om årsakene til den kalde krigen. USA reagerte på sovjetisk aggresjon. Oppdemningspolitkken med Marshallplanen, Trumandoktrinen og NATO ble sett på som nødvendig vestlig mottiltak for å forsvare demokrati og frihet. 
• Revisjonistene – historikere fra rundt 1970-årene som var preget av den radikale studentbevegelsen i 1960-årene. Mente USA selv hadde skyld i problemene med Sovjet med sin aggressive økonomiske og imperialistiske politikk. Sovjet var økonomisk underlegen i denne sammenhengen, og det var derfor nødvendig å etablere en sikkerhetsbuffer i Øst-Europa. 
• Postrevisjonistene - I 1970-årene kom det nye tanker om enkeltkonflikter og deres medvirkning til kald krig mellom de to frontene. Postrevisjonistene balanserte eldre perspektiver og hvordan supermaktenes handlinger gjensidig forsterket hverandre. De var opptatt av hvordan den kalde krigen oppstod som et samspill av økonomiske, ideologiske og sikkerhetspolitiske spørsmål. 
• Nytradisjonalistene og andre perspektiver- Historikere som retter fokus på Sovjet som den aggressive parten. Både USA og Sovjet representerte to ideologiske motpoler, og begge partene prøvde å modernisere verden utenfor Europa. Begge supermaktene stod dessuten også i forlengelse av den europeiske imperialismen ved å kjempe for herredømme i andre verdensdeler. Den tredje verden ble derfor preget av en geopolitisk rivalisering mellom supermaktene. Konfliktene som oppstod tilspisset seg på grunn av supermaktenes økonomiske, politiske og militære innblanding. Et annet perspektiv som bør sees på i denne sammenhengen, er det internasjonale maktvakuumet som oppstod i verden etter Tyskland og Japans kollaps i 1945. USA og Sovjet fylte dette tomrommet både i Europa og i Asia ut fra sine egne interesser. 
Nr.2) Årsaker til den kalde krigen:
Startfasen: 
• Nye maktforhold etter andre verdenskrig. USA ledende både militært og økonomisk. 
USA bistod også økonomisk til de krigsrammede landene i Europa gjennom blant annet Marhallhjelpen. Ønsket om en rask gjenoppbygging for å sikre økonomiske, politiske og sosiale stabile forhold. Dette krevde derimot store økonomiske ressurser. 
• Potsdam-konferansen i 1945 deler Tyskland i fire okkupasjonssoner: de tre vestlige sonene blir senere til Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland), mens de østlige områdene annekteres av Sovjetunionen, noe som senere danner grunnlaget for Den tyske demokratiske republikk (Øst-Tyskland)
• Ideologisk motsetningsforhold mellom verdens to ubestridte militære supermakter USA og Sovjetunionen; kapitalismen mot kommunismen
• Sovjetunionen tar kontroll over Øst-Europa, og ”jernteppet” senker seg. Sovjet ønsket å danne en sikkerhetsbuffer som kunne stå imot et vestlig, ideologisk angrep. Kommunismen skulle holdes vital og ekspansjon av ideologien var derfor nødvendig. 
Under frigjøringen av Europa i 1945 fikk Sovjet i oppgave å skape en front i øst og frigjøre Øst-Europa. Dette bidro til Sovjets dominerende innflytelse i Øst-Europa etter krigen. 
Sovjet og kommunistene undertrykte opposisjonen med trusler og angrep. Demokratiske partier ble slått ned og det ble satt i gang tvangsammenslåing av sosialistiske partier med kommunistpartiene. Dette skapte stor misnøye blant de andre stormaktene, da særlig USA. 
Det oppstod stor frykt for at Sovjets innflytelse skulle bre seg til Vest-Europa. Kommunistene hadde blant annet stor oppslutning blant folk i Italia og Frankrike rett etter krigen. 
• Atomkappløp (Sovjetunionen utførte den første prøvesprengningen i 1949)
• Organisering av NATO: 
• USAs ønske om å kontrollere Europa gjennom å beherske Tyskland, å holde kommunistene fra makten i Vesten, å fremme amerikansk kultur og å inkludere regionen i det USA-organiserte frihandelssystemet
Konsolideringsfasen: 
• De hemmelige politienes betydning kan ikke overvurderes: etterretningsapparater ble opprettet i alle land i Øst-Europa, med Stasi i Øst-Tyskland, Securitate i Romania og KGB i Sovjetunionen som de mest kjente
• Gjennom masseovervåking og likvidasjoner av politiske fiender skapte de frykt overalt og holdt opposisjonen i sjakk
• Warszawapakten var alltid sterk nok til å kunne slå ned opprør og sikre status quo innen Sovjet-blokken
• økende forsvarsbudsjetter i hele Vest-Europa i 1950-årene
• Vesten applauderte motstand mot Sovjet-regimet i Øst-Europa, men intervenerte aldri
• I Øst-Europa opplevde man økonomisk framgang og stigende levestandard i 1950- og 1960-årene
• ”Tolvårskrisene” i 1956, 1968 og 1980 førte til at Sovjetunionen endret sin politikk (selektiv særbehandling etter 1956, mindre engasjement generelt etter 1968 og forsøk på økonomiske kriseløsninger etter 1980) 
• Vestens investeringer i Øst-Europa utsatte Sovjet-imperiets fall
• Sovjet-armeen forble politisk trofast selv etter den mislykte operasjonen i Afghanistan i 1979

Starten på den kalde krigen

1.       Intensjonen med FN var å skape en internasjonal plattform for politisk forening og tanker og ideer. Her kunne verdens topper diskutere fred, økonomisk utvikling og annen politikk.

2.       USA støttet ikke FN på det økonomiske planet, men IMF og Verdensbanken istedenfor. USA, Frankrike, Storbritannia, Kina og Sovjet hadde vetorett, noe som satt en stopper for de ulike tiltaktene FN satte seg innad i sikkerhetsrådet.

3.       IMF og Verdensbanken ble opprettet i 1944.

4.       De statene innad i sikkerhetsrådet som satt med vetorett, som var Kina, USA, Sovjet, Storbritannia, og Frankrike.

5.       Tyskland, og de kommunistiske land som Romania, Ungarn, Polen og Makedonia blant annet, fikk minsket makten sin etter krigen.

6.       USA var den ledende nasjonen økonomisk, politisk og hadde ikke utkjempet noen særlige slag på Amerikansk jord, unntatt Pearl Harbor.

7.       Sovjet hadde lidd store tap under krigen. De hadde sosiale problemer som vil si at folket sultet og de var missfornøyd. De hadde overtatt store landområder etter at krigen var over. Det var et totalitært system.

USA	Sovjetunionen
Økonomisk sterk	Slet økonomisk
Kapitalisme	Kommunisme
Ingen slag på amerikansk jord	Store ødeleggelser
Godt forhold til Vesten	Dårlig forhold til vesten
Opp til den enkelte	Sosial sikkerhet: Skole, helsetjeneste osv…
Sterk industrimakt	Svak industri
Demokratisk styreform	Totalitærstyre
Markedsøkonomi	Planøkonomi
Ledende teknologisk ( medier , hverdagsteknologi)	2 plass. God på romfart og våpen, på bekostning av samfunnet
Etnisk mangfold	Etnisk mangfold felles språk
Åpne landegrenser	Lukkete landegrenser
Klasseforskjeller	Sosial likhet/sikkerhet
Privatisme	Eid av staten, strenge restriksjoner
Desentralisert	Sentralisert
Topartisystem	Ettpartisystem
Reklame, Massemedia	Propaganda