Karl Max skrev
det kommunistiske manifest i 1848. Dette var en reaksjon på den sosialistiske
bølgen som bredte seg ut over Europa og manifeste beskriver det kommunistiske
forbundets mål. Han var kjent for sin
teori om klassekampens historiske betydning.
Karl Marx sitt
manifest var en av grunnene for revolusjonen som oppstod i Russland på
1900-tallet. Russland hadde vært styrt av en eneveldig Tsar siden 1500-tallet. Russland
var lagt ifra moderne og hadde ikke utviklet seg industrielt før etter
krimkrigen og bøndenes løsrivelse fra godseierne. Ved at situasjonen til
bøndene ble forbedret, kunne flere forlate landsbygda og dermed delta i den
begynnende industrialiseringen. Sammenliknet med andre vestlige land var
industrialiseringen veldig liten, men stor nok til å skape en ny
samfunnsklasse, arbeiderklassen og med dem et sosialistisk parti. Politiske
reformer, som for eksempel valg til en representativ forsamling, kom ikke på
tale på 1800-tallet. Sensuren ble skjerpet, og undertrykkelsen av nasjonale
minoriteter ble forsterket. Intellektuelle hadde vært i Vest-Europa og blitt
kjent med ideologier som liberalisme og sosialisme. Det var i et slikt miljø at
det marxistiske partiet utviklet seg. De ble senere splittet i mensjevikene og
bolsjevikene. Bolsjevikene, som var et flertall og styrt av Lenin, mente at
massene måtte styres av en elite, et parti som stilte strenge krav til
medlemskap. I 1905 hadde Russland tapt krigen mot Japan og det gjenspeilet
tsarregimets manglende kompetanse. I januar 1905 ble det en fredelig
demonstrasjon utenfor Vinterpalasset i St. Petersburg møtt av skytende politi.
Den ”blodige søndagen” der 130 mennesker ble drept, resulterte i streik og
opprør og Tsaren gikk med på en viss demokratisering. Da revolusjonen kom i
1917 var Russland med i krigen. Levekårene hadde forverret seg dramatisk.
Krigen var dårlig ledet og finansieringen av krigen ble gjort ved å trykke opp
flere sedler som førte til inflasjon. Dette gjorde at bøndene ikke gadd å
levere matvarer siden pengene ikke ha noen verdi. Russland var inni en ond
sirkel og matmangelen om vinteren i 1916-1917 gjorde at det ble desperate
tider.
I 1917 var det
to revolusjoner i Russland. Februar/mars revolusjonen og oktober/november
revolusjonen. Presidenten i dumaen skrev til Tsar Nikolai 2. ”Transport- og drivstoffsituasjon håpløs.
Anarki i hovedstaden. Regjeringen lammet. Den allmenne misnøyen stiger. Oppløp
og skuddløsning i gatene.” Få dager senere abdisert tsaren og han og hans
familie ble tatt til fange og ble senere drept. Tidlig i 1917 ble to viktige
organer dannet, dumaens permanente utvalg (kalt den provisoriske regjeringen
etter tsarens avgang), og Petrograds sovjet, som var et råd av arbeidere. Sovjetet
så på seg selv som et overvåkningsorgan og ønsket ikke å påta seg ansvar på
dette tidspunktet. Et maktvakuum oppsto etter at den provisoriske regjeringen
avskaffet tsarregimets politi og sikkerhetstjeneste. Regjeringen mistete
effektive maktmidler, mens Sovjetet skaffet seg kontroll over kommunikasjoner
og troppene i hovedstaden. Det var tre forhold som påvirket utviklingen. 1. Det
var uro og uklarhet rundt dobbelmakten. 2. Regjeringen fortsatte krigen med
støtte fra alle partier unntatt bolsjevikene. 3. Det siste og kanskje det
viktigste forholdet var at ledende marxister gjorde seg gjeldene. Noen ble
sluppet fri fra fangenskap i Sibir, andre vendte hjem fra utlandet. Blant dem
var Lenin, som tyskerne fraktet hjem til Russland. Novemberrevolusjonen
gikk ut på at røde gardister under bolsjevikisk ledelse tok strategiske punkter
i hovedstaden. Regjeringen ble avsatt og arrestert. Novemberrevolusjonen blir
ofte omtalt som et statskupp siden den ikke var et resultat av en bred folkelig
bevegelse. Det var en liten krets av innviede menn som sørget for en relativt
ublodig maktovertagelse, og ve kontroll av sovjetene i stadig flere byer
skaffet bolsjevikene seg makten i hele landet. Dette gikk så lett fordi det
hadde vært en økende misnøye av den provisoriske regjeringen. Bolsjevikene var
de eneste som var konsekvent uforsonlige både til regjeringen og til krigen.
Marsrevolusjonen hadde vært dårlige planlagt i motsetningen til
novemberrevolusjonen som godt planlagt og organisert, mye takket være Trotskij.
Etterretningsapparatet Tsjeka, senere kjent som KGB, skulle stoppe motstandere
av revolusjonen.
Det brøt ut
borgerkrig i 1918 mellom røde bolsjevikiske styrker og antirevolusjonære hvite
styrker. De hvite fikk støtte fra Frankrike, Storbritannia, USA og Japan. De
hvite var splittet politisk og militært noe som gjorde at de røde vant. De røde
appellerte til nasjonale russiske interesser og bøndene hadde fått jorden sin
og i tillegg kontrollerte de russiske kjerneområdene. De økonomiske systemene
ble kalt krigskommunisme. Det vil si at bankvesen, store bedrifter og jorden
ble nasjonalisert, mens handel og industri i privat regi forbudt. Folk sluttet
nesten å bruke penger, og det ble en bytteøkonomi. Bøndene så ikke behovet for
å selge maten sin og lagde stort sett mat til seg selv. I 1920 var borgerkrigen
vunnet, men de sosiale og økonomiske forholdene var elendige. De ble også
rammet av en tørke i 1921 som førte til en katastrofal hungersnød.
Dannelse av
sovjetunionen skjedde i 1922. Komintern ble opprettet for å ekspandere
kommunismen til andre land. I teorien var Sovjetunionen baser på likhet mellom
de deltakende republikkene. På papiret kunne, Ukraina, Hviterussland, Armenia,
Georgia, Aserbajdsjan og republikkene i Sentral-Asia melde seg ut. Men deres
mulighet og deres selvstyr ble i praksis kraftig innskrenket. En ny økonomisk
politikk, NEP, ble innført. Dette var et system med sterkt innslag av
markedsøkonomi. Bøndene måtte levere noe av varene til staten, men fikk selge
resten som var egentlig i strid med den kommunistiske ideologien.
Da Lenin døde
i januar i 1924 ble det en maktkamp mellom Trotskij og Lenin. Trotskij ville
avskaffe NEP og fortsette den rene revolusjonære linjen. Framfort alt ville han
stimulerer revolusjonen i andre land. Stalin mente at Sovjetunionen var stort
nok til å utvikle sosialismen innefor landet. Stalins verdensrevolusjon var
altså mer langsiktig enn Trotskij sitt. Stalin manøvrerte smartest, vant
maktkampen og Trotskij ble etter hver landsforvist.
Moskvaprosessen
var da Stalin begynte å bli paranoid og bestemt seg for å kvitte seg med alle
som kunne vende seg i mot han. Tidligere medarbeidere av Stalin og folk som
hadde tidligere støttet Trotskij eller samarbeidet med utenlandske stater dømt
under rettssaker som var i 1936-38. Nesten alle erklærte seg skyldig uten
egentlig å være det. Kanskje håpet de på at familiene skulle få leve, eller de
ble utsatt for tortur, isolasjon og utmattelse. Flesteparten av de tiltalte og
alle Lenins gamle medarbeidere fikk dødsstraff. Også hæren ble hardt rammet da
majoriteten av ledende offiserer forsvant. Dermed var all intern motstand i
partiapparatet og hær umuliggjort.
Politiske
motstandere av Lenin og Stalin kunne bli sendt til GULAG. GULAG var nesten helt
lik som konsentrasjonsleieren under andre verdenskrig bare at det ikke bare var
en bestemt folkegruppe der, men stort sett politiske motstandere, eller de som
kunne være det, av Stalin. Allerede i 1917 ble de første leirene tatt i bruk og
varte fem til 1986. Alle som upålitelige elementer skulle sperres inne i
konsentrasjonsleirer. Det vil si, alle som ikke støttet bolsjevikene. Leirene spilte også en viktig rolle i statens
økonomi fordi internerte fanger som levde under svært dårlige forhold,
representerte billig arbeidskraft. Det fantes rundt 500 leirkomplekser i drift
i alle Sovjetunionens tolv tidssoner. En har anslått at mellom 12 og millioner
mennesker ble drept mellom 1917 og 1986.
Sovjet ønsket
å unngå krig og ønsket å ha buffersoner rundt sovjet. De hadde mislykkes i å
inngå avtale med Storbritannia og Frankrike uten å lykkes. Derfor undertegnet
de en ikke angrepsavtale med Sovjet i 1939. Da Tyskland angrep Polen, tok
Sovjet og Den røde arme den østlige delen av Polen og gikk senere inn i de
baltiske landene. 22 juni 1941 ble ikke angrepsavtalen med Tyskland brutt.
Sovjets hær var dårlig organisert og Tyskerne rykket kjapt inn. Da det begynte
å gå i motbakke for tyskerne i 1942 skyldtes dette omorganisering i den
sovjetiske hæren. Arresterte offiserer ble benådet og sendt til fronten og
samtidig fikk de nesten et ubegrenset antall rekrutter ved tvangsutskriver sivile
og fanger. De allierte supplerte Sovjet med militært utstyr. I tillegg fikk
Sovjet ny kunnskap og lagde T-34 tanksen i store kvantum. Her vant kvantitet
fremfor kvalitet og tyskland Tiger tanks.
Da krigen var
over og fredsoppgjøret i 1945 i Jalta på krimhalvøyen var i gang ønsket Sovjet
seg en buffer mot de andre europeiske landene. Sovjet ønsket å la Den røde arme
stå i Polen, men var usikre på hvordan Storbritannia ville reagere. Det var
mest Storbritannia og USA som engasjerte seg i hvordan Tyskland skulle se ut
etter verdenskrigen og de ønsket å gjenreise landet. Sovjet tok sin sektor i
øst og tok ut varer og som krigserstatning som det var blitt bestemt mellom de
fire landene, Sovjet, Frankrike, Storbritannia, og USA.
Stalinisme er
et begrep som brukes for å betegne det politiske systemet til Josef Stalin som
han innført i Sovjetunionen. Det stalinistiske styre var et totalitært styre
mellom 1945 og 1953., noe som Trotskij hadde beskrevet tidligere. Det
stalinistske hadde en forbrytersk karakter, hvor millioner ble sendt i
slaveleir og drept. I 1953 kom det en gradvis avstalinisering i Sovjetunionen.
Det vil si at de fleste politiske fangene i GULAG ble satt fri. Det ble slutt
på persondyrking og noe rom for debatt på noen få området, samt at kulturlivet
ble litt friere. Det ble også satset på forbruksvareproduksjon og ikke kun på
maskinvare- og militær produksjon.
Livet i
sovjetunionen etter avstaliniseringen var bedre enn før, men langt ifra bra
nok. Det var så å si umulig å komme seg ut fra Øst-blokk landene og knapt noen
kunne reise inn. Sovjet var på den tiden preget av at myndighetene hadde sterk
makt og kontroll over folket. Veldig mye var regulert. Det var ikke
pressefrihet noe som hindret demokrati. Det var farlig å ha for sterke meninger
om demokrati og frihet. KGB var det hemmelige politiet og en risikerte å bli
forfulgt for sitt politiske ståsted.
Perestrojka er
det russiske ordet for reformene som ble innført i 1987 av Gorbatsjov.[1]
Ordets egentlige betydning er omstrukturering og henviser til omstrukturering
av Sovjets økonomi. Det ble åpnet for en begrenset form for markedsøkonomi og
vitenskap og teknologi ble prioritert. Glasnost kom ca to år etter Perestrojka
altså i 1989.[2]
Glasnost henviser til åpenhet i det politiske arbeidet og ellers generelt.
Dette medførte til at Sovjet senere ble oppløst.
Etter at
Sovjet ble oppløst var det urolig i landet. Det var et mislykket kuppforsøk, og
den økonomiske situasjonen gikk dårlig. En hadde ansett det som nødvendig å
rasjonere på matvarer i Moskva-området for første gang siden andre verdenskrig.
En hadde innsett at en trengte kapitalister i samfunnet, noe som gjorde det
tilgjengelig for folk å kjøpe bedrifter som ikke hadde vært lov siden før Lenin
kom til makten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar