Fordypningsoppgaver til den kalde krigen

Fordypningsoppgaver s. 411

2.
 I 1945 var håpet om at det aldri mer skulle bli kriger av et slikt omfang som 2. verdenskrig hadde hatt igjen. Samarbeidet mellom USA, Sovjet og Storbritannia i krigens avslutningsfase lovet godt for etterkrigstiden. Det ble holdt to konferanser. I februar var den i Jalta. I Jalta ble det bestemt at Tyskland skulle deles inn i fire soner mellom de fire store seierherrene, og at det skulle bli betalt ut krigserstatninger, samt planlegging av forfølgelse av tyske politiske og militære ledere. Krigsforbrytere fra de allierte gikk derimot ustraffet. I Jalta ble det også bestemt at en ny verdensorganisasjon skulle opprettes.

Da de holdt møte i Potsdam i juli samme året, så ble det bestemt at Øst-Tyskland skulle plasseres under sovjetisk og polsk okkupasjon. Disse landene annekterte senere disse områdene(tok de med makt), som var i strid med folkerett og de alliertes beslutning fra 1947 om at Tysklands grenser fra 1937 skulle opprettholdes. Det ble også gjennomført en omfattende etnisk rensning av omtrent 15 millioner tyskere fra Øst-Tyskland, hvor rundt 3 millioner av de omkom, planlagt. Tyskland skulle ikke ha en egen sentral regjering. Konferansen i Potsdam var preget av stor optimisme, til tross for at samarbeidet mellom de allierte under krigen aldri var et spesielt tillitspreget samarbeid. I følge historikere og generalsekretæren i FN på den tiden, Trygve Lie, så var mistilliten mellom USA og Sovjet merkbar allerede i de første møtene i Sikkerhetsrådet. 

3.
Utviklingen i Polen var det spesielt stor spenning rundt, pga den lignet slik Hitler hadde ”pushet” de grensene som var blitt satt av Folkeforbundet, gjennom å gradvis utvide sine egne landegrenser. Sovjet gikk inn i Polen og andre land i Øst-Europa for å ha en sikkerhetsbuffer mot eventuelle vestlige angrep, mens Vest-Europa så på disse handlingene som truende og et forsøk på å presse de, samt et forsøk på å øve innflytelse i Sør-Europa. Det var slike utvidelser som dette som forårsaket utløsningen av andre verdenskrig, og Churchill undret seg om alt hadde vært forgjeves.

4. Det er en sammenheng mellom Marshallhjelpen og ”jernteppet”. Kriteriene for å motta Marshallhjelp fra USA, var å binde seg til å opprettholde markedsøkonomi og demokrati, samt at en måtte samkjøre sine ønsker om bistand og samarbeide om å skape økonomisk og politisk integrasjon i Europa. Altså det stikk motsatt av de kommunistiske/sovjetiske ønskene. Dermed er det da en sammenheng mellom at det stort sett bare var Marshallhjelp i vestblokken av Europa, altså den/de delene av Europa hvor Sovjet ikke hadde gått inn for å ha ”sikkerhetsbuffer” mot resten av de vestlige landene. Disse landene var som regel sterkt veiledet av Sovjet i sine politiske valg, og ”valgte” derfor å ikke motta Marshallhjelp fordi det motstridet deres ideologi. 

Fordypningsoppgaver side 415.

1.       Det er vanskelig å si noen konkrete tiltak som FN kunne gjort for å snu utviklingen i verden mellom 1945 og 1950. Det som gjorde det vanskelig for FN var at vestmaktene sto for forskjellige verdier, enn det Sovjet gjorde og dette gjorde et samarbeid vanskelig.  Noe annet er at det var vanskelig for FN å kunne bryte inn mellom supermaktene uten å tråkke noen av dem på tærne. FN var en relativ ny organisasjon og de kjente at forholdet mellom Østen og Vesten var spent. Et mål som FN kunne ha hatt for å forbedre situasjonen og snu utviklingen mellom Østen og Vesten mellom 1945 til 1950 var å få BRD og DDR til å godkjenne hverandre som stater for å forbedre samarbeidet. På den andre siden var akkurat en verdenskrig slutt og det siste FN ønsket var å starte en ny en ved å blande seg inn unødvendig.

2.       Sammenligning av de to ”tyske” statene

Bundesrepublik Deutschland (BRD)	Deutshe Demokratische Republik (DDR)
Kontrollert av vestmaktene	Kontrollert av Sovjet
Demokratisk stat	Totalitær kommunistisk stat. Kunne bare stemme på ett parti.
Markedsøkonomi	Planøkonomi
Medlem av NATO i 1955	Warszava-pakten som reaksjon på BRD ble medlem av NATO
Deutsche Mark	Mark der DDR
Åpent	Lukket. Del av jernteppe
Bonn ble den nye hovedstaten (regjeringsete)	Øst-Berlin var hovedstaten i DDR
Beholdt vanlige lover	Urettferdig rettssystem med en egen lovbok, sivillovbok (Zivilgesetzbuch der Deutschen Demokratischen Republik)
Ble beholdt som den tyske stat etter sammenslåingen.	Oppløst og slo seg sammen med vest-Tyskland.

Oppsummeringsoppgaver side 417

Hvorfor kald krig?
• Tradisjonalistene – de første vestlige historikere som skrev om årsakene til den kalde krigen. USA reagerte på sovjetisk aggresjon. Oppdemningspolitkken med Marshallplanen, Trumandoktrinen og NATO ble sett på som nødvendig vestlig mottiltak for å forsvare demokrati og frihet. 
• Revisjonistene – historikere fra rundt 1970-årene som var preget av den radikale studentbevegelsen i 1960-årene. Mente USA selv hadde skyld i problemene med Sovjet med sin aggressive økonomiske og imperialistiske politikk. Sovjet var økonomisk underlegen i denne sammenhengen, og det var derfor nødvendig å etablere en sikkerhetsbuffer i Øst-Europa. 
• Postrevisjonistene - I 1970-årene kom det nye tanker om enkeltkonflikter og deres medvirkning til kald krig mellom de to frontene. Postrevisjonistene balanserte eldre perspektiver og hvordan supermaktenes handlinger gjensidig forsterket hverandre. De var opptatt av hvordan den kalde krigen oppstod som et samspill av økonomiske, ideologiske og sikkerhetspolitiske spørsmål. 
• Nytradisjonalistene og andre perspektiver- Historikere som retter fokus på Sovjet som den aggressive parten. Både USA og Sovjet representerte to ideologiske motpoler, og begge partene prøvde å modernisere verden utenfor Europa. Begge supermaktene stod dessuten også i forlengelse av den europeiske imperialismen ved å kjempe for herredømme i andre verdensdeler. Den tredje verden ble derfor preget av en geopolitisk rivalisering mellom supermaktene. Konfliktene som oppstod tilspisset seg på grunn av supermaktenes økonomiske, politiske og militære innblanding. Et annet perspektiv som bør sees på i denne sammenhengen, er det internasjonale maktvakuumet som oppstod i verden etter Tyskland og Japans kollaps i 1945. USA og Sovjet fylte dette tomrommet både i Europa og i Asia ut fra sine egne interesser. 
Nr.2) Årsaker til den kalde krigen:
Startfasen: 
• Nye maktforhold etter andre verdenskrig. USA ledende både militært og økonomisk. 
USA bistod også økonomisk til de krigsrammede landene i Europa gjennom blant annet Marhallhjelpen. Ønsket om en rask gjenoppbygging for å sikre økonomiske, politiske og sosiale stabile forhold. Dette krevde derimot store økonomiske ressurser. 
• Potsdam-konferansen i 1945 deler Tyskland i fire okkupasjonssoner: de tre vestlige sonene blir senere til Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland), mens de østlige områdene annekteres av Sovjetunionen, noe som senere danner grunnlaget for Den tyske demokratiske republikk (Øst-Tyskland)
• Ideologisk motsetningsforhold mellom verdens to ubestridte militære supermakter USA og Sovjetunionen; kapitalismen mot kommunismen
• Sovjetunionen tar kontroll over Øst-Europa, og ”jernteppet” senker seg. Sovjet ønsket å danne en sikkerhetsbuffer som kunne stå imot et vestlig, ideologisk angrep. Kommunismen skulle holdes vital og ekspansjon av ideologien var derfor nødvendig. 
Under frigjøringen av Europa i 1945 fikk Sovjet i oppgave å skape en front i øst og frigjøre Øst-Europa. Dette bidro til Sovjets dominerende innflytelse i Øst-Europa etter krigen. 
Sovjet og kommunistene undertrykte opposisjonen med trusler og angrep. Demokratiske partier ble slått ned og det ble satt i gang tvangsammenslåing av sosialistiske partier med kommunistpartiene. Dette skapte stor misnøye blant de andre stormaktene, da særlig USA. 
Det oppstod stor frykt for at Sovjets innflytelse skulle bre seg til Vest-Europa. Kommunistene hadde blant annet stor oppslutning blant folk i Italia og Frankrike rett etter krigen. 
• Atomkappløp (Sovjetunionen utførte den første prøvesprengningen i 1949)
• Organisering av NATO: 
• USAs ønske om å kontrollere Europa gjennom å beherske Tyskland, å holde kommunistene fra makten i Vesten, å fremme amerikansk kultur og å inkludere regionen i det USA-organiserte frihandelssystemet
Konsolideringsfasen: 
• De hemmelige politienes betydning kan ikke overvurderes: etterretningsapparater ble opprettet i alle land i Øst-Europa, med Stasi i Øst-Tyskland, Securitate i Romania og KGB i Sovjetunionen som de mest kjente
• Gjennom masseovervåking og likvidasjoner av politiske fiender skapte de frykt overalt og holdt opposisjonen i sjakk
• Warszawapakten var alltid sterk nok til å kunne slå ned opprør og sikre status quo innen Sovjet-blokken
• økende forsvarsbudsjetter i hele Vest-Europa i 1950-årene
• Vesten applauderte motstand mot Sovjet-regimet i Øst-Europa, men intervenerte aldri
• I Øst-Europa opplevde man økonomisk framgang og stigende levestandard i 1950- og 1960-årene
• ”Tolvårskrisene” i 1956, 1968 og 1980 førte til at Sovjetunionen endret sin politikk (selektiv særbehandling etter 1956, mindre engasjement generelt etter 1968 og forsøk på økonomiske kriseløsninger etter 1980) 
• Vestens investeringer i Øst-Europa utsatte Sovjet-imperiets fall
• Sovjet-armeen forble politisk trofast selv etter den mislykte operasjonen i Afghanistan i 1979