Emne 2.1 Den Industrielle Revolusjon

Dette er noen stikkord om den industrielle revolusjon som jeg håper dere rosa historie elskere kan skumlese og kose dere med. :) 

Den industrielle revolusjon

- En av de 5 moderniseringsprosessene

- Følger av industrialiseringen: Mindre bønder, klasseskille, større overskudd, økt urbanisering, nye oppfinnelser, nye dyrkningsmetoder, kvinner ut i fabrikkene, det ble billigere å kjøpe produkter som tøy enn å produsere det selv, dårligere levekår i byene ( boligproblemer ), England gikk fra å være en jernimportør til en jerneksportør, ny industri skapte behov for en bedring av transportnettene. Transportbehovet av mat og råvarer ble større inn til byene.

- Ironbrigde i Wales

- Spinning Jenny 1764

- Forlagsvirksomhet

- Bedre avkasting, nye dyrkningsmetoder, nye produkter. ( mais og poteter som kom fra Amerika brukte mindre mineraler enn korn som ble dyrket.

- Avling av husdyr som okse og griser.

- Innhengingsbevegelsen (Godseierne la sammen jorden sin for å få større avkastning.) Dette var med på å fordrive bønder inn til storbyene) Slutten av 1600 tallet, begynnelsen av 1700 tallet.

- Selvbergingsjordbruk ble minsket og det ble mer et salgsjordbruk. Salget ble rettet mot befolkningen i storbyene. Bøndene som var igjen fikk et større marked til å selge overskuddet av varene sine, noe som var med på å fremme utviklingen, spesialiseringen og effektiviseringen av jordbruket.

- En viktig forutsetning for industrialiseringen av tekstilproduksjonen i Storbritannia var ”oppdagelsen” av bomull og bomullstøy i andre verdensdeler. Storbritannia hadde store kolonier i India, Kina, Virginia, Carolina og Egypt.

- Etterspørselen av farget bomull og bomull med mønster økte i Europa. Storbritannia importerte dette fra Vestindia, sukker og kaffe Vestindia, ris fra Carolina og mer bomull fra Egypt. Storbritannia dominerte handelen på havet. Råvarer ble hentet inn fra koloniene og omgjort, behandlet i England.

- Innføringen av dampmaskinger gjorde ikke bare at fabrikkene ble uavhengig av vannkraft, men også at skip slik at båttransporten gikk raskere og i tog. Jernbaner ble bygd. Eksempel er jernbanen mellom Manchester og Liverpool.

- En dampmaskin var ikke nødvendigvis kraftigere enn et vannhjul, men gav sikrere og jevnere kraft gjennom hele dagen og året, uavhengig av flom eller tørke. Fabrikkene trengte ikke å ligge i nærheten av elver eller fosser, men heller der det var god tilgang til kull, råvarer, kommunikasjoner, arbeidere og kjøpere.

- Mens tekstilproduksjonen var i sterk utvikling, møtte jernproduksjonen motvind. Jern ble utvinnet ved oppvarming av jernmalm, hvor trekull ble brukt som brensel. England var nesten helt avskoget, og det var blitt vanskelig og dyrt å få tak i trekull. En avgjørende vending var at man på 1780 tallet klarte å utvinne jernmalm ved hjelp av koks. Det vil si et brensel som var framstilt av steinkull. Tilgang på kull ble en sentral del i utviklingen av industrialiseringen som spredde seg. Kullforekomster i Newcastle, Liverpool og andre steder i Midt-England ble viktigere. Kull ble et brensel som ikke bare ble brukt til utvinning av jernmalm, men ble også brukt som et brensel for dampmaskinger og til oppvarming av hus.

- Produkter som ble et resultat av industrialiseringen ble ikke lengre solgt på de lokale markedene. Med de nye damptogene, ble varer fraktet over stadig større avstander.

- Arbeidsdeling og spesialisering gav stadig større avkastning og overskudd, som gav grunnlag til en befolkningsvekst.

-effektiviseringen innenfor jordbruket frigjorde arbeidskraft, som kunne brukes til å for eksempel bygge veier, broer, eller kanaler, til å være sjøfolk, til å arbeide i gruver og til å arbeide i spinnerier og veverier.

- Etableringen av fabrikker innebar transport av takstein, tømmer, vindusglass, jern og jernkontruksjoner. Kull måtte utvinnes og fraktes dit dampmaskinene var. Mennesker måtte transporteres dit gruver, fabrikker og maskiner var. Matvarer måtte transporteres dit menneskene bodde osv. En transportrevolusjon vokste fram.

- Storbritannia var den største skipsnasjonen på 1700 tallet. Så det ble bygd om lag 2000 kilometer med kanaler som skulle bedre og effektivisere transporten. Dampmaskiner ble brukt i båter og tog på begynnelsen av 1800 tallet. 

Emne 1.4 Napoleon

Hvordan bygde Napoleon opp maktposisjonen sin, og hvorfor endte det til slutt at han ble avsatt som Keiser?

Før vi tar for oss dette spørsmålet er det viktig å vite litt om bakgrunnen om Napoleon og hvorfor en skulle forhindre hans tilbakekomst og lignende ledere opp gjennom tiden. Napoléon Bonaparte ble født på Korsika i 1769 og var sønn til adelsmannen Carlo Bonaparte. Han fikk muligheten til å studere på fastlandet i Frankrike og dro kjapt videre fra studiene til kadettskolen i Brienne. Han var i Brienne fra 1779 til 1784 og senere dro han videre til militærakademiet i Paris der han engasjerte seg i den korsikanske frihetskampen mot franskmennene, men fraksjonsstridigheter tvang ham til å rømme fra Frankrike i 1793. Senere dette året utmerket han seg i kampene mot britiske-spanske tropper i Toulon og ble utnevnt til brigadeoffiser.  Etter at han slo ned rojalistens oppstand mot Nasjonalkonventet fikk han kommandoen over den Franske hæren i Italia.

Mellom 1795-99 ledet han mange kamper og ikke få a dem endte med seir for Franskmennene. Angrepet mot Egypt mellom 97 og 99 som var ment å skade britenes indiske imperium ble en fiasko for Napoleons menn etter at de tapte mot admiral Nelsons flåte i Nil-deltaet. Dernest flyktet han tilbake til Frankrike der det var ville tilstander. Frankrike så etter en leder som kunne lede dem ut av elendigheten og Napoleon ble svaret.

Natten mellom 8. og 9. november 1799 gjorde han statskupp og i 1802 innførte Konsultatet med seg selv som første konsul. Med dette fikk han hele makten i Frankrike og i tillegg skrev han under på en fredsavtale med Storbritannia som gjorde at han kunne feste posisjonen sin hjemme. Napoleon var en god strateg og dette viste han også andre steder enn i kriger, men for eksempel reformene som han fikk gjennomført. Han lanserte et helt nytt utdanningssystem med eliteskoler for evnerike uansett sosial bakgrunn. Finansvesenet, departementer, og det rettslige systemet ble kraftig oppgradert. Spesielt rettsvesenet der han lagde <<Civil Code>> også kalt <<Code Napoleon>> som spilte en rolle i rettsvesenet til Nederland, Italia, Canada og flere.  Også sosiale tiltak som for eksempel hôpital des Invalides som var for skadde personer fra krigen. Han vant ikke bare mye jord, men også folkets tiltro ved å gjøre disse vedtakene. Likevel innførte han slaveriet som hadde blitt avskrevet etter revolusjonen noe som falt i dårlig jord hos befolkning.

18 mai 1804 utropte han seg selv som keiser og om høsten ble han salvet an pave Pius 7, men kronen satte han på selv for å vise at ingen sto over ham, ikke engang paven. Nå hadde han en mektig posisjon i Frankrike. Dette er sett på som et lite spill slik før han angrep ulike koalisjoner. Han gikk fra seier til seier og i 1810 var det ingen frie stater mellom Portugal og Sverige.

I 1812 marsjerte 600.000 mann ledet av Napoleon selv mot Russland, Moskva. De Russiske troppene var dyktige og bevarte styrkene sine godt ved å trekke seg tilbake. I september nådde Napoleon Moskva, men da vinteren satt inn for fult og forsyningstjenestene sviktet ble det for hardt å bli der. Tsaren nektet å inngå en fredsavtale med Napoleon så han ble nødt til å ta fatt på tilbaketoget. Det var her hovedgrunnen for at Napoleon gikk til grunne. De hadde dårlige klær, lite medisiner, i kulde og snø, og mangelen på mat var stor. I tillegg jaget fienden hakk i hæl på dem. Av de 600.000 soldatene som marsjerte mot Moskva, vendte bare 10.000 av dem tilbake.

Sverige slo seg sammen med Storbritannia og Russland og senere ble Østerrike med på koalisjonen. Det var med nød og neppe, men også med dyktighet at Napoleon klarte å forsvare Frankrike vinteren 1813-1814. Folket var lei av blodbadet som Napoleon hadde forårsaket og 31. mars 1814 kapitulerte Paris, og avsatte Napoleon. Han måtte undertegne sin tronfrasigelse og dro til Elba som seierherrene hadde overlatt ham.

Store Norske leksikon:

http://snl.no/Napoleon_1_Bonaparte (07.09.12)

http://snl.no/Napoleon_1_Bonaparte (07.09.12)

Mennesker i tid 2, verden og Norge etter 1750. Cappelen Damm

Damms Store Leksikon, Petter Henriksen, Damm og Søn A.S. Oslo 1988. 

Emne 1.3 Revolusjonen spiser sine barn

Heeeeiii mine rosahistorie elskere

I dag skal jeg blogge om uttrykket "Revolusjonen spiser sine barn"

I Frankrike i 1789 var folket delt inn i tre forskjellige samfunnsklasser. Den øverste var Adelen, med de geistlige rett etter og den største og dårligste stilte av dem, var borger klassen, 3. standen. Frankrike hadde en vannkjørt økonomi etter å ha hjulpet Nord-Amerika i kampen for løsrivelsen fra Storbritannia. Det var stor gjeld i statskassen som gjorde 3. standen misfornøyd siden de betalte skattene, og at stenderforsamlingen ble et faktum. 3. standen ønsket en mer rettferdig behandling og en ny grunnlov, men blir nektet av kongen. Dermed var revolusjonen i gang.

Revolusjonen bygde på folkesuverenitetsprinsippet og menneskene naturlige rettigheter, slik som religions- og ytringsfrihet, eiendomsrett og sikkerhet mot tilfeldig fengsling. Likhet kom rett bak, med tre hovedprinsipper. Lik rett til å dele i landets styre, likhet for loven og likhet når det gjaldt skatter.

Da kongen ble styrtet, ble det holdt valg til nasjonalkonventet, dette ble gjort ved at folket brukte sin stemmerett. Og det var ved denne maktovertagelsen det begynte å gå galt. Prinsippene som de revolusjonerende hadde fått gjennomført skulle vise seg å bli beskyttet med nebb og klør. Antirevolusjonære ble nå henrettet bare på mistanke. Ingenting skulle få ødelegge for revolusjonens menn, men dette var jo det de hadde kjempet for, sikkerhet mot tilfeldig fengsling. Revolusjonen hadde begynt å spise sine barn. De revolusjonære tviholdt på makten sine egne meninger at de nektet andre å ha meninger og ytringer som var i strid med deres. Agitatorer agiterte til opprør mot de rike, noe som igjen var motstridene med det de hadde dødd for tidligere, likhet for loven.

Fra 1793 til 1794 gikk velferdskomiteen inn for å knuse sine fiender og tvinge folket under republikken. Dette brød både med Voltaire sitt prinsipp om ytringsfrihet, og Rousseau sitt prinsipp om at en skal samtykke til å bli styrt over andre. Revolusjonens hadde spist sine barn halvveies. Makten til velferdskomiteen økte og ble mer skeptiske til fiender og grusomhetene økte. Utlendinger som ikke hadde bodd i Frankrike før revolusjonen startet ble fanget, og franskmenn som hadde penger i utenlandske banker ble stilt utenfor loven og personer som nektet å motta assignatene ble strengt straffet. Dødsstraff ble praktisert bare på bakgrunn av spekulasjoner. Revolusjonen hadde spist sine barn opp til halsen. Robespierre som hadde Velferdskomiteens fremste mann, fikk flere tusener henrettet og til slutt var revolusjonens barn spist helt opp. Fritenkere, spekulanter, venner av Danton, og alle som var redde slo seg sammen og krevde tiltale mot Robespierre. Folk så at styret til Robespierre var galt og han ble henrettet. Revolusjonen hadde fått nye barn.

Kilder:

"Maximilien Robespierre." Store Norske Leksikon. N.p., n.d. Web. 20 Sept. 2012. <http://snl.no/Maximilien_Robespierre>.

"Velferdskomiteen." Store Norske Leksikon. N.p., n.d. Web. 20 Sept. 2012. <http://snl.no/Velferdskomiteen>.

"Jakobinerklubben." Store Norske Leksikon. N.p., n.d. Web. 20 Sept. 2012. <http://snl.no/Jakobinerklubben>.

"Kovshistfil-opplysningstid - Terrorstyre." Kovshistfil-opplysningstid - Terrorstyre. N.p., n.d. Web. 20 Sept. 2012. <http://kovshistfil-opplysningstid.wikispaces.com/Terrorstyre>.

Mennesker I Tid 2 – Verden og Norge etter 1750. Svein Olav Hansen. Audun Bakkerud. Hans-Jørgen Hagen. Olav Hamran. Anne Kjersti Jacobsen. Trond Heum. Cappelen Damm AS, Oslo 2008. 

Emne 1.2 Den Franske Revolusjon

Emne 1.1 Opplysningstiden

Heeeiiii mine rosa historieinteresserte venner!

 I dag skal jeg "blogge" om opplysningstiden og deres filosofer.

Opplysningstiden kom rundt på 1700-tallet og hadde som mening å forandre og forbedre samfunnet gjennom fornuften. Humanistisk tenkning ble fremmet og fordommer, sensur og ufrihet ble angrepet.

Isaac Newton var viktig for opplysingstenkningen da han kom med naturlovene, som for eksempel gravitasjonsloven. Lovene hans ga mening til ellers uregelmessige mengder med enkeltstående fakta.

Denis Diderot var mannen bak Encyclopedia som var et av de viktigste symbolene for opplysningstiden. Den religiøse overtroen måtte bekjempes og fornuften måtte vinne fram. Encyclopedia ble gitt ut i Paris i 17, og målsettingene bak dette var å spre ideene om et samfunn basert på fornuft, frihet og uten fordommer, en annen var å samle kortversjoner av all kunnskap, og en annen var å vise fakta og rydde vekk gammel overtro. Bindene ble nektet publisert av regjeringen, men Diderot fortsatte å kjempe for det som var hans livsverk.

Francois Voltaire var skeptisk til tradisjoner og gamle ideer. Han er blant annet kjent for å kritisere Bibelen for å være selvmotsigende og at alle groteske handlinger ble forsvart så lenge det var i Guds navn. Han protesterte mot selv Kristendommen og i protest dannet han sin egen religion, deisme. Denne retningen var en <<naturlig religion>> og en gud ble fremdeles sett på som skaperen av verden, men denne guden viste seg ikke, eller styrte verden. Deismen bidro til ateisme til teorier om toleranse, ytringsfrihet, religionsfrihet og menneskerettigheter.

Charles Montesquieu var mannen som kom opp med maktfordelingsprinsippet. Maktfaktorene måtte balansere hverandre slik at ingen av dem ble for sterke, og ingen autoriteter måtte kunne overstyre de andre. Montesquieu hadde en teori om at det burde være et skille mellom den lovgivende, den utøvende og den dømmende statsmakt. I dag mener mange at man føler dette prinsippet ut til det fulle. Likevel kommenterer den lovgivende makt, altså stortingspolitikere, om arbeidet som den dømmende makten utfører. Ideen bak dette var at de forskjellige instansene ikke skulle legge seg opp i hverandres saker. Maktfordelingsprinsippet viser seg å fungere og hindre maktovertagelse som var hovedmeningen bak teorien til Montesquieu.

Jean-Jacques Rousseau mente at mennesker er født fritt, men at det var lenker overalt. Det var naturstridig at noen skulle underkaste seg andre mot sin vilje og før menneskene inngikk i samfunn var frie. Han uttalte at staten i moden form, rettsstaten, ville gjøre verden human. Allmenne samfunnslover ville erstatte naturens lover, og rettsstaten ville bli menneskets nye natur og garanterte for borgerlig frihet. For at det skulle være et samfunn måtte folket inngå i en kontrakt der de sa seg enige i å slutte seg sammen i et felleskap. Fordi felleskap er frivillig, der det lovlig og det blir et <<felles jeg>>. Med dette kom allmennviljen som består av felles erfaringer og felles interesser. Den beskytter folk mot andres og egne særinteresser, verner mot tilfeldig maktbruk og utjevner de sosiale ulikehetene, og dermed oppstår det virkelig frihet.