Emne 1.1 Opplysningstiden

Heeeiiii mine rosa historieinteresserte venner!

 I dag skal jeg "blogge" om opplysningstiden og deres filosofer.

Opplysningstiden kom rundt på 1700-tallet og hadde som mening å forandre og forbedre samfunnet gjennom fornuften. Humanistisk tenkning ble fremmet og fordommer, sensur og ufrihet ble angrepet.

Isaac Newton var viktig for opplysingstenkningen da han kom med naturlovene, som for eksempel gravitasjonsloven. Lovene hans ga mening til ellers uregelmessige mengder med enkeltstående fakta.

Denis Diderot var mannen bak Encyclopedia som var et av de viktigste symbolene for opplysningstiden. Den religiøse overtroen måtte bekjempes og fornuften måtte vinne fram. Encyclopedia ble gitt ut i Paris i 17, og målsettingene bak dette var å spre ideene om et samfunn basert på fornuft, frihet og uten fordommer, en annen var å samle kortversjoner av all kunnskap, og en annen var å vise fakta og rydde vekk gammel overtro. Bindene ble nektet publisert av regjeringen, men Diderot fortsatte å kjempe for det som var hans livsverk.

Francois Voltaire var skeptisk til tradisjoner og gamle ideer. Han er blant annet kjent for å kritisere Bibelen for å være selvmotsigende og at alle groteske handlinger ble forsvart så lenge det var i Guds navn. Han protesterte mot selv Kristendommen og i protest dannet han sin egen religion, deisme. Denne retningen var en <<naturlig religion>> og en gud ble fremdeles sett på som skaperen av verden, men denne guden viste seg ikke, eller styrte verden. Deismen bidro til ateisme til teorier om toleranse, ytringsfrihet, religionsfrihet og menneskerettigheter.

Charles Montesquieu var mannen som kom opp med maktfordelingsprinsippet. Maktfaktorene måtte balansere hverandre slik at ingen av dem ble for sterke, og ingen autoriteter måtte kunne overstyre de andre. Montesquieu hadde en teori om at det burde være et skille mellom den lovgivende, den utøvende og den dømmende statsmakt. I dag mener mange at man føler dette prinsippet ut til det fulle. Likevel kommenterer den lovgivende makt, altså stortingspolitikere, om arbeidet som den dømmende makten utfører. Ideen bak dette var at de forskjellige instansene ikke skulle legge seg opp i hverandres saker. Maktfordelingsprinsippet viser seg å fungere og hindre maktovertagelse som var hovedmeningen bak teorien til Montesquieu.

Jean-Jacques Rousseau mente at mennesker er født fritt, men at det var lenker overalt. Det var naturstridig at noen skulle underkaste seg andre mot sin vilje og før menneskene inngikk i samfunn var frie. Han uttalte at staten i moden form, rettsstaten, ville gjøre verden human. Allmenne samfunnslover ville erstatte naturens lover, og rettsstaten ville bli menneskets nye natur og garanterte for borgerlig frihet. For at det skulle være et samfunn måtte folket inngå i en kontrakt der de sa seg enige i å slutte seg sammen i et felleskap. Fordi felleskap er frivillig, der det lovlig og det blir et <<felles jeg>>. Med dette kom allmennviljen som består av felles erfaringer og felles interesser. Den beskytter folk mot andres og egne særinteresser, verner mot tilfeldig maktbruk og utjevner de sosiale ulikehetene, og dermed oppstår det virkelig frihet.