søndag 30. september 2012

Emne 1.3 Revolusjonen spiser sine barn

Heeeeiii mine rosahistorie elskere

I dag skal jeg blogge om uttrykket "Revolusjonen spiser sine barn"

I Frankrike i 1789 var folket delt inn i tre forskjellige samfunnsklasser. Den øverste var Adelen, med de geistlige rett etter og den største og dårligste stilte av dem, var borger klassen, 3. standen. Frankrike hadde en vannkjørt økonomi etter å ha hjulpet Nord-Amerika i kampen for løsrivelsen fra Storbritannia. Det var stor gjeld i statskassen som gjorde 3. standen misfornøyd siden de betalte skattene, og at stenderforsamlingen ble et faktum. 3. standen ønsket en mer rettferdig behandling og en ny grunnlov, men blir nektet av kongen. Dermed var revolusjonen i gang.

Revolusjonen bygde på folkesuverenitetsprinsippet og menneskene naturlige rettigheter, slik som religions- og ytringsfrihet, eiendomsrett og sikkerhet mot tilfeldig fengsling. Likhet kom rett bak, med tre hovedprinsipper. Lik rett til å dele i landets styre, likhet for loven og likhet når det gjaldt skatter.
Da kongen ble styrtet, ble det holdt valg til nasjonalkonventet, dette ble gjort ved at folket brukte sin stemmerett. Og det var ved denne maktovertagelsen det begynte å gå galt. Prinsippene som de revolusjonerende hadde fått gjennomført skulle vise seg å bli beskyttet med nebb og klør. Antirevolusjonære ble nå henrettet bare på mistanke. Ingenting skulle få ødelegge for revolusjonens menn, men dette var jo det de hadde kjempet for, sikkerhet mot tilfeldig fengsling. Revolusjonen hadde begynt å spise sine barn. De revolusjonære tviholdt på makten sine egne meninger at de nektet andre å ha meninger og ytringer som var i strid med deres. Agitatorer agiterte til opprør mot de rike, noe som igjen var motstridene med det de hadde dødd for tidligere, likhet for loven.

Fra 1793 til 1794 gikk velferdskomiteen inn for å knuse sine fiender og tvinge folket under republikken. Dette brød både med Voltaire sitt prinsipp om ytringsfrihet, og Rousseau sitt prinsipp om at en skal samtykke til å bli styrt over andre. Revolusjonens hadde spist sine barn halvveies. Makten til velferdskomiteen økte og ble mer skeptiske til fiender og grusomhetene økte. Utlendinger som ikke hadde bodd i Frankrike før revolusjonen startet ble fanget, og franskmenn som hadde penger i utenlandske banker ble stilt utenfor loven og personer som nektet å motta assignatene ble strengt straffet. Dødsstraff ble praktisert bare på bakgrunn av spekulasjoner. Revolusjonen hadde spist sine barn opp til halsen. Robespierre som hadde Velferdskomiteens fremste mann, fikk flere tusener henrettet og til slutt var revolusjonens barn spist helt opp. Fritenkere, spekulanter, venner av Danton, og alle som var redde slo seg sammen og krevde tiltale mot Robespierre. Folk så at styret til Robespierre var galt og han ble henrettet. Revolusjonen hadde fått nye barn.

Kilder:
"Maximilien Robespierre." Store Norske Leksikon. N.p., n.d. Web. 20 Sept. 2012. <http://snl.no/Maximilien_Robespierre>.
"Velferdskomiteen." Store Norske Leksikon. N.p., n.d. Web. 20 Sept. 2012. <http://snl.no/Velferdskomiteen>.
"Jakobinerklubben." Store Norske Leksikon. N.p., n.d. Web. 20 Sept. 2012. <http://snl.no/Jakobinerklubben>.
"Kovshistfil-opplysningstid - Terrorstyre." Kovshistfil-opplysningstid - Terrorstyre. N.p., n.d. Web. 20 Sept. 2012. <http://kovshistfil-opplysningstid.wikispaces.com/Terrorstyre>.
Mennesker I Tid 2 – Verden og Norge etter 1750. Svein Olav Hansen. Audun Bakkerud. Hans-Jørgen Hagen. Olav Hamran. Anne Kjersti Jacobsen. Trond Heum. Cappelen Damm AS, Oslo 2008. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar