Da de mannsdominerte yrkene som skog, fiske og skipsfart var
hovednæringene i Norge, var ikke kvinnene inkludert i arbeidslivet. Kvinnene
sin oppgave var å stelle i hjemmet. De skulle passe på ungene, holde hjemmet
rent og ryddig, og lage mat. Mennene skulle tjene pengene for å forsørge
familien. Befolkningen hadde doblet seg mellom 1801-1875. Det begynte å bli
trangt om jorden og man trengte en ny inntektskilde.
I 1860 var det antall sysselsatte i jordbruket på sitt
høyeste. Jordbruket var så omfattende at det sto for ca 50 % av Norges
nasjonalinntekt. Da den industrielle revolusjonen begynte så smått å komme til
Norge på midten av 1800-tallet, lettet man litt på presset på jordbruket. I ca
1850 fikk Norge sine første dampdrevne tekstilfabrikker. Dette gjorde at vi
sakte hadde begynt å endre oss mot et mer industrielt samfunn.
Med industrisamfunnet fulgte masseproduksjonen og
industrielt framstilte klær kom tidlig på banen. Det var ikke menn som satt bak
symaskinen, men kvinnene. Tidligere hadde det vært kvinner som hadde operert
vevmaskiner og spinnemaskiner, men nå hadde de tatt steget videre mot
masseproduksjonen. Den industrielle revolusjonen førte også med seg en
begynnende oppløsning tradisjonelle familien og kun mannen som inntektskilde.
Dette åpnet veien for mange kvinner å få seg lønnet arbeid. Kvinnenes inntekt
ble sett på som en tilleggsinntekt, og derfor ble den satt mye lavere enn
mennenes inntekt, halvparten eller lavere. Dette var en av grunnene til at både
kvinner og barn var ettertraktet arbeidskraft, de var billig.
Da industrien vokste, overtok bedriftene flere av de
oppgavene som tidligere hadde vært utført i familien. Dette gikk ut over
kvinnenes tradisjonelle arbeidsoppgaver. Husarbeidet ble rasjonalisert som
virkning av den tekniske utviklingen noe som gikk mest utover kvinnene fra
middelklassen. Siden behovet for kvinnelig arbeidskraft i familien sank, ble
kvinner som ikke var gift, stående uforsørget.
Det var ikke lett for kvinnene å komme inn på
arbeidsmarkede. Deres utvei var å tilby deres arbeidskraft mer eller mindre
gratis som sykepleier, i undervisningen eller frivillige organisasjoner mot å
bli forsørget. Den raske utviklingen i handel, transport, bankvesen og ikke
minst undervisning skapte nye arbeidsplasser for middelklassekvinnene.
Utnyttelsen av arbeidskraften til kvinnene gjorde at de
samlet seg i en arbeiderbevegelse. Kvinnene sto samlet og det gjorde at de
framsto med kraft og ikke som ”undertrykte” kvinner. Ved at de ble organisert i
en arbeiderbevegelse fikk de større arbeidsrettigheter og ble integrert i
arbeidslivet i større grad. Suffragette bevegelsen var spesielt stor i USA, men
det spredte seg også til andre land. Dette gjorde at kvinner fikk høyere
utdannelse og stemmerett utover århundret.
Første og spesielt andre verdenskrig var totalkriger. Det
vil si at hele samfunnets produksjon legges over til krigssatsingen. Siden
mennene var ute i feltet var det en stor mangel på arbeidskapasitet. Krigen var
en katalysator på kvinners frigjøring og integrering i arbeidslivet. På 1950-tallet
ble det et ideal om for kvinner å være hjemme og stelle huset. De skulle
støvsuge, vaske klær, lage mat, og passe barna. Dette endret seg rundt 1970, i
hippiebevegelsen. Da kjempet ikke bare kvinner, men vel så menn for at kvinnene
skulle få større rettigheter i samfunnet. I Norge var det Kvinnefronten som kom
i 1972 som belyste kvinners situasjon. Den videre utviklingen har skjedd sakte,
men sikkert. Kvinner har fått de samme rettighetene som menn til utdanning og
jobb. Fedre kan gå ut i pappapermisjon noe som viser samfunnets utvikling.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar