Emne 4.3 Norges systemskifte og folkebevegelse

Hei igjen bloggvenner!

Det som ligger bak utrykket embetsmannsstaten er at det var embetsmenn som hadde utformet grunnloven og senere lovgivningen. I tillegg hadde de gjort det slik at det var de som satt igjen med makten. Før 1814 hadde landets, økonomiske og politiske elite bestått av de rike trelasthandlerne og embetsmennene. Til sammen hadde de dominert riksformsalingen på Eidsvoll. I 1807 da trelasthandlerne ble rammet av konkurs, var det embetsmennene som sto igjen som landets eneste ledende samfunnsgruppe. Fram til 1884 var det nesten bare embetsmenn som ble utnevnt til statsråder. Etter 1830 ble andelen av embetsmenn redusert i Norge, men de hadde befestet sin posisjon med fagkunnskap og utdanning og satt dermed igjen med stor innflytelse. Domstolen var også befolket av embetsmenn. Det var først da Johan Sverdrup kom til makten med sin regjering i 1884 at embetsmenn mistet sin dominerende maktstilling i samfunnet.

Budskapet Hans Nielsen Hauge formidlet til bøndene var at økonomisk vekst, hardt arbeid, og kristentroen hadde en sammenheng. Dette gikk hardt ut mot den offisielle kirken og ved å samle til møter og forkynne sitt eget budskap brøt han med konventikkelplakatens bestemmelser og utfordret kirken. Derfor ble han dømt til fengselsstraff. Han ytret sine meninger mot statskirken som hadde en sterk posisjon i samfunnet og derfor ble han fengslet.