Heeeiii mine rosahistorie venner!
I dag skal jeg "blogge" om hvordan nasjonalstaten har skapt nasjonal og
kulturell samhørighet, men også konflikter og undertrykkelse og se på Tyskland som eksempel.
I en nasjonalstat er det flere ting til felles som knytter
oss sammen. De kan identifisere seg med hverandre gjennom språket, kulturen og
den samme historien som gir opphavet til ideologier og bakgrunnen for store
deler av etnisiteten til befolkningen. Tyskland ble samlet på at etniske
enheter, altså språklig og rasemessig enhetlig folkegrupper må ikke deles opphav
politiske statlige grenser, men samles til et rike. Nasjonalismen avviste at
alt er likt for alle (universalisme), og verdensborgerlighet (kosmopolitisme).
Dette skaper også konflikter. Når en avviser universalisme vil det antyde at
nasjonalstaten står mot de andre statene, med mindre det er et samarbeid eller
en avtale mellom dem. Det vil til slutt føre til uenigheter mellom de forskjellige
nasjonalstatene og det skjedde. Den tyske nasjonalismen hadde fokuset sitt på
språk, historie, og kulturbakgrunn.
Tyskerne opplevde et industrielt og økonomisk vekst etter
1850, spesielt Preussen. Preussen var delt både geografisk og politisk. De
liberale i de vestlige områdene, mens de føydale i de høyre. I det tyske hertugdømmet
Holstein regjerte den Danske kongen siden 1806. Holstein hadde en felles tysk
elite med det danske hertugdømmet Slesvig. Betegnelsen Slesvig-Holstein ble
vanligere hos den tyske befolkningen, mens en skilte klarere på den danske
siden. Splittelsen hadde så smått begynt
etter Napoleonskrigen. Senere ble det organisert nasjonale massemøter på den danske
siden som svar på sangfester og folkefester på den tyske siden. Kampen for
Slesvig-Holstein mot dansk undertrykkelse ble for tyskerne et symbol på
nasjonalisme. Det endte med krig som danske først vant, men mye var uavklart. Her
kan en se at nasjonalismen fører til konflikter, men denne gang med en nasjonalenighet
om krigene.
Samlingen av Tyskland kom på slutten av 1860-årene og var
ledet av Preussen med våpenmakt, økonomiske styrke og politisk fasthet. Her var
det ikke folket som gjorde opprør eller valg, med unntak fra Slesvig-Holstein,
men det var en militær revolusjon. Vilhelm 1 og Otto von Bismarck, ledet an i å
modernisere hæren og dette styrket regjeringen på bekostning av parlamentet. En
lengre verneplikt ble innført, noe som også ble gjort da Hitler kom til makten.
Preussen hadde en overveldende hær som ingen andre kunne hamle opp med. Generalene
førte styrkene, og sammenlignet med både Østerrike og Frankrike var de
prøyssiske generalene en overlegen organisasjon.
Østerrike ville integrere hertugdømmene inn i den danske
staten. Preussen fikk med seg Østerrike for å angripe danskene. De gjorde
motstand, men ble knust av overlegne styrker. Bismarck overtalte Napoleon 3 at
å samle Tyskland var et rike var rett og riktig. Bismarck fikk Italia som
alliert og sørget for å holde ungarerne i ro og deretter vendte han seg
militært mot Østerrike. Østerrike måtte inngå våpenhvile etter 2 måneder. Det
tyske forbundet ble oppløst og, og en rekke stater ble alliert eller forent med
Preussen, samlet i Det nordtyske forbundet og bundet til Zollerverein.
Frans Josef som var blitt innsatt som keiser allierte seg
med adelen i Ungarn for å hevne på Preussen. De overtalte Frankrike til at
Preussen var den truende og sterke makten for Frankrike og ikke Østerrike.
Mobiliseringen av de tyske troppene gikk mye kjappere enn franskmennene sine og
Napoleon måtte gi opp. Paris holdt lengre grunnet frivillige tropper, men måtte
til slutt kapitulere. Den industrielle krigføringen, var en lynkrig med
beskjedne tap og materielt hærverk.
Den tyske nasjonalfølelsen ble kraftigere, og sangen <<Das
Lied der Deutschen>> som kom i 1841 passet bra. Gjennom den styrkende nasjonalfølelsen og
bestikkelser fikk Bismarck folket med på at Preussens konge skulle bli
Tysklands Keiser. Keiserdømmet ble proklamert i januar i 1871. Maktbalansen i Europa
var brått blitt endret og et sterkt og stort tysk rike var oppstått. Tyskland
besto av 25 stater med ulike statsformer. Den føderale regjeringen besto av en
utøvende makt under ledelse av keiseren og hans kansler og deres staber, det
var et føderalt råd, Bundesrat, som var sammensatt av utsendinger fra de ulike
statene og et nasjonalt parlament, Reichstag, som var valgt av alle menn med
alminnelig stemmerett og i hemmelige valg. Mellom 1867 og 1873 ble det etablert
et fellesmarked med frie bevegelser for varer, tjenester, kapital, og
mennesker. Bismarck hadde gått langt i å utviklet et sosisalhjelpsystem, men et
parlamentarisk system skulle komme etter hans tid.
Tysklands
Historie (1814–1871)." Wikipedia. N.p., 8 Sept. 2012. Web. 1 Oct. 2012. <http://no.wikipedia.org/wiki/Tysklands_historie_(1814%E2%80%931871)>.
Mennesker i tid 2, verden og Norge etter 1750. Cappelen Damm.
Damms Store Leksikon, Petter Henriksen, Damm og Søn A.S. Oslo 1988.
Kunne denne også blitt levert inn som drøftings oppgave? =D
SvarSlett