Emne 3.1 Nasjonalismen

Heeeiii mine rosahistorie venner! 

I dag skal jeg "blogge" om  hvordan nasjonalstaten har skapt nasjonal og kulturell samhørighet, men også konflikter og undertrykkelse og se på Tyskland som eksempel.

I en nasjonalstat er det flere ting til felles som knytter oss sammen. De kan identifisere seg med hverandre gjennom språket, kulturen og den samme historien som gir opphavet til ideologier og bakgrunnen for store deler av etnisiteten til befolkningen. Tyskland ble samlet på at etniske enheter, altså språklig og rasemessig enhetlig folkegrupper må ikke deles opphav politiske statlige grenser, men samles til et rike. Nasjonalismen avviste at alt er likt for alle (universalisme), og verdensborgerlighet (kosmopolitisme). Dette skaper også konflikter. Når en avviser universalisme vil det antyde at nasjonalstaten står mot de andre statene, med mindre det er et samarbeid eller en avtale mellom dem. Det vil til slutt føre til uenigheter mellom de forskjellige nasjonalstatene og det skjedde. Den tyske nasjonalismen hadde fokuset sitt på språk, historie, og kulturbakgrunn.

Tyskerne opplevde et industrielt og økonomisk vekst etter 1850, spesielt Preussen. Preussen var delt både geografisk og politisk. De liberale i de vestlige områdene, mens de føydale i de høyre. I det tyske hertugdømmet Holstein regjerte den Danske kongen siden 1806. Holstein hadde en felles tysk elite med det danske hertugdømmet Slesvig. Betegnelsen Slesvig-Holstein ble vanligere hos den tyske befolkningen, mens en skilte klarere på den danske siden.  Splittelsen hadde så smått begynt etter Napoleonskrigen. Senere ble det organisert nasjonale massemøter på den danske siden som svar på sangfester og folkefester på den tyske siden. Kampen for Slesvig-Holstein mot dansk undertrykkelse ble for tyskerne et symbol på nasjonalisme. Det endte med krig som danske først vant, men mye var uavklart. Her kan en se at nasjonalismen fører til konflikter, men denne gang med en nasjonalenighet om krigene.

Samlingen av Tyskland kom på slutten av 1860-årene og var ledet av Preussen med våpenmakt, økonomiske styrke og politisk fasthet. Her var det ikke folket som gjorde opprør eller valg, med unntak fra Slesvig-Holstein, men det var en militær revolusjon. Vilhelm 1 og Otto von Bismarck, ledet an i å modernisere hæren og dette styrket regjeringen på bekostning av parlamentet. En lengre verneplikt ble innført, noe som også ble gjort da Hitler kom til makten. Preussen hadde en overveldende hær som ingen andre kunne hamle opp med. Generalene førte styrkene, og sammenlignet med både Østerrike og Frankrike var de prøyssiske generalene en overlegen organisasjon.

Østerrike ville integrere hertugdømmene inn i den danske staten. Preussen fikk med seg Østerrike for å angripe danskene. De gjorde motstand, men ble knust av overlegne styrker. Bismarck overtalte Napoleon 3 at å samle Tyskland var et rike var rett og riktig. Bismarck fikk Italia som alliert og sørget for å holde ungarerne i ro og deretter vendte han seg militært mot Østerrike. Østerrike måtte inngå våpenhvile etter 2 måneder. Det tyske forbundet ble oppløst og, og en rekke stater ble alliert eller forent med Preussen, samlet i Det nordtyske forbundet og bundet til Zollerverein.

Frans Josef som var blitt innsatt som keiser allierte seg med adelen i Ungarn for å hevne på Preussen. De overtalte Frankrike til at Preussen var den truende og sterke makten for Frankrike og ikke Østerrike. Mobiliseringen av de tyske troppene gikk mye kjappere enn franskmennene sine og Napoleon måtte gi opp. Paris holdt lengre grunnet frivillige tropper, men måtte til slutt kapitulere. Den industrielle krigføringen, var en lynkrig med beskjedne tap og materielt hærverk.

Den tyske nasjonalfølelsen ble kraftigere, og sangen <<Das Lied der Deutschen>> som kom i 1841 passet bra. Gjennom den styrkende nasjonalfølelsen og bestikkelser fikk Bismarck folket med på at Preussens konge skulle bli Tysklands Keiser. Keiserdømmet ble proklamert i januar i 1871. Maktbalansen i Europa var brått blitt endret og et sterkt og stort tysk rike var oppstått. Tyskland besto av 25 stater med ulike statsformer. Den føderale regjeringen besto av en utøvende makt under ledelse av keiseren og hans kansler og deres staber, det var et føderalt råd, Bundesrat, som var sammensatt av utsendinger fra de ulike statene og et nasjonalt parlament, Reichstag, som var valgt av alle menn med alminnelig stemmerett og i hemmelige valg. Mellom 1867 og 1873 ble det etablert et fellesmarked med frie bevegelser for varer, tjenester, kapital, og mennesker. Bismarck hadde gått langt i å utviklet et sosisalhjelpsystem, men et parlamentarisk system skulle komme etter hans tid.

Tysklands Historie (1814–1871)." Wikipedia. N.p., 8 Sept. 2012. Web. 1 Oct. 2012. <http://no.wikipedia.org/wiki/Tysklands_historie_(1814%E2%80%931871)>.

Mennesker i tid 2, verden og Norge etter 1750. Cappelen Damm. Damms Store Leksikon, Petter Henriksen, Damm og Søn A.S. Oslo 1988.